Engasjer deg i Velferdstinget – fordi du skal leve også!

Sitat

 

Vibrukerdinepengertilpassetside1

Ta kontakt med sti@studenttinget.no om du har spørsmål eller ønsker å stille!

Velferdstinget har som oppgave å ivareta og forbedre velferdstilbudet for studentene i Trondheim. NTNU har 11 av 18 plasser i Velferdstinget, og 12. mars skal Studenttinget ved NTNU velge de 11 som skal sitte i ett år fra 1. juli 2015. Kanskje noe for deg? I så fall, les videre. Er du sikker, still opp på møtet 12.mars kl.17.15 på Øya helsehus eller send en mail til sti@studenttinget.no for mer informasjon.

Hva kan du gjøre i Velferdstinget?

Velferdstinget består av 18 representanter som vedtar studentenes velferdspolitikk og et arbeidsutvalg på 5 personer som jobber for denne politikken i det daglige. Som en del av velferdstinget kan du påvirke studentenes semesteravgift og hva denne skal gå til. Du kan for eksempel fremme forslag om å omdisponere midler for en økt satsning på treningstilbudet eller å øke tilbudet innen helsetjenester som lege, tannlege, psykolog og helsesøster. Velferdstinget er også med å avgjøre hvordan Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) skal prioritere, slik at kantinetilbudet og andre velferdsordninger er noe av det man kan påvirke gjennom et verv i velferdstinget.

Velferdstinget jobber også opp mot de ulike utdanningsinstitusjonene, kommunen og på nasjonalt nivå opp mot eksempelvis Norsk studentorganisasjon (NSO) og Kunnskapsdepartementet. Med andre ord kan du som representant i Velferdstinget være med å påvirke store, nasjonale saker som angår studenters velferd.

Arbeidsmengde

Velferdstinget møtes én gang i måneden i studieåret for å diskutere og å vedta eller avslå de sakene som blir fremmet av arbeidsutvalget. I tillegg arrangeres det to seminarer i året som holdes i helger. Utover dette er det uendelige muligheter for å engasjere seg og til å fremme sine hjertesaker, men det er individuelt hva man legger i det. Brenner du for eksempel for å få på plass et nytt treningssenter er det store muligheter for å involveres i arbeidet med dette! Eller er du interessert i at SiT skal bygge miljøvennlige bygg?

Lærer ikke alt på skolebenken

P1050132Morten Mjelva har sittet i Velferdstinget som representant fra NTNU siden høsten 2012. Han mener alle studenter nyter godt av den jobben Velferdstinget gjør.

- Vi jobber kontinuerlig med å forbedre studiehverdagen til alle studenter i Trondheim, det er det som gjør vervet så givende. 

Når han får spørsmål om hva som har vært mest spennende å jobbe med, er det lett å finne svar.

- Alle de sakene som engasjerer studentene! Da føler vi sterkere på at vi gjør en viktig jobb og at det betyr mye for studentene vi representerer. Eksempler på dette er kjellersaken, som var den utløsende grunnen til at jeg valgte å stille til Velferdstinget. Etter det hadde vi også en stor sak om Trondheimsmodellen for studentidrett som vekket stort engasjement blant mange studenter. 

Mjelva mener og at man kan lære mye gjennom slike verv som man ikke nødvendigvis vil lære i utdanningsløpet.

- Spesielt gjennom de kontroversielle sakene jeg nevnte tidligere lærer man å håndtere komplekse problemstillinger. Det er en krevende balansegang å skulle finne gode løsninger i saker hvor det er ulike behov og mange sterke, ulike meninger. Jeg tror det som gjør det spesielt utfordrende er at det er svært mye følelser knyttet til slike saker, og det er en læringsprosess å håndtere dette på en god måte. 

Arbeidsutvalget 14/15

For å gi et innblikk i hva som motiverer og engasjerer studenter i Velferdstinget har vi stilt Arbeidsutvalget ulike spørsmål om deres år i vervet.

Leder: Anne Finstad

Anne-farger-kort

Hva har vært det mest spennende med jobben som leder?

- ALT! Det er en veldig variert hverdag og en får utfordret seg selv på alle plan. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver eneste dag, nettopp fordi det er så givende. 

Hvis man skal velge en ting, hva har vært høydepunktet så langt?

- Når vi fikk samlet alle partiene til debatt om Prosjekt Prinsen. Selv om vi ikke fikk landet planene om et tredje idrettsbygg på Prinsen Kino fikk vi det på agendaen til alle partiene i Trondheim! Dette legger et godt grunnlag for videre arbeid med nye idrettsbygg.

Hva tror du vil være spesielt spennende for neste års ledelse?

- Den store strukturprosessen som pågår nå vil også i stor grad påvirke Velferdstinget. Hvordan skal vi arbeide når NTNU også vil ha campus i Ålesund og Gjøvik? Hvordan skal samskipnaden forholde seg til fusjonen og studentene i andre regioner? Hvordan bevare og videre forbedre velferdstilbudet? Dette er spørsmål neste års ledelse vil møte på og de kan være med å utforme helt nye løsninger! Mer spennende får man det ikke, vel?

Nestleder: Hans Petter Kleppan

HP-farger-kort

Hvorfor vil du anbefale studenter til å bli med i Velferdstinget?

- Det er spesielt flott å kunne jobbe med både kortsiktige og langsiktige planer for å forbedre studentenes hverdag. På den måten kan du både jobbe for egen og medstudenters studenttilværelse, men også gjøre en forskjell for de som kommer etter deg. 

Hva har vært det mest givende i jobben?

- Studentdemokratiske dager er utrolig givende. Det er så hyggelig å møte mange av de studentene man jobber for hver dag og dele ut godis, kaffe og andre populære saker og se gleden over små ting. Det er en fin måte å vise studentene hva vi ønsker å oppnå, nettopp at de skal ha det godt i studietiden. Som slagordet vårt sier: “Fordi du skal leve også!”. 

Idrettsansvarlig: Elle Cerullo

Elle-farge-kort

Hvordan er det å være idrettsansvarlig i Velferdstinget?

- Som idrettsansvarlig får jeg gjort veldig mye forskjellig! Det er spennende å være med på å videreutvikle velferdstilbudet for Trondheims studenter, og å se hvordan utviklingen er preget av de som sitter i Velferdstinget og deres hjertesaker. 

Om du skal peke på noen høydepunker fra tiden i vervet så langt, hva skal det være?

- Seminarene er alltid fantastiske! Samtidig var det utrolig kult å være på studentidrettsrådmøte. Noe av det beste med å være en del av Velferdstinget er alle man blir kjent med – både andre i tinget og folk fra andre studentorganisasjoner og ulike institusjoner. 

Velferdsansvarlig: Kathrine Bache Nilsberg

Kathrine-farge-kort

Hva er den viktigste grunnen til at folk bør stille til Velferdstinget?

- Det at man får være med å utvikle Trondheim til å bli Nordens beste studieby! I tillegg er miljøet i Velferdstinget grunn nok i seg selv, vi har det utrolig moro sammen og lærer mye av hverandre. 

Har du lært noe om deg selv i vervet som du kan ta med videre i livet?

- Siden man må forholde seg til SiT som er “voksne mennesker i fulltidsjobb” har jeg fått noe innblikk i hvem jeg kan komme til å bli på en fremtidig arbeidsplass, etter studietida. Det er ikke nødvendigvis mer formelt, men møter blir noe annerledes når de inngår i arbeidstiden til de oppmøtte. 

Boligansvarlig: Maiken Vasset Størkersen

Maiken-farge-kort

Hva har vært det mest spennende å være med på gjennom Velferdstinget?

 – Det har vært veldig givende å sitte i Boligrådet. SiT har jobbet med Moholt 50|50, den nye studentbyen som er planlagt på Moholt, og det har vært veldig spennende å få se deler av prosesser og komme med innspill. Jeg har sammen med en gjeng engasjerte folk vært med på å utvikle Trondheim til nordens beste studieby!

Hva vil du si har vært de sosiale høydepunktene?

- Hvert møte i Velferdstinget er egentlig et sosialt høydepunkt. Det er så mange flotte og engasjerte mennesker man blir kjent med, noe som gjør møtene både morsomme, spennende og lærerike! Seminarene er også alltid koselige, og er en arena hvor vi både blir bedre kjent med hverandre og med vervet. 

Alle i Arbeidsutvalget fikk også spørsmål om vervet i Velferdstinget har åpnet nye dører og om de har lært noe om seg selv de vil få nytte av senere i livet. Svaret kan oppsummeres entydig til: JA, DEFINITIVT! 

Hvordan stille til valg?

Du kan stille til valg ved å møte opp på Øya helsehus torsdag 12. mars kl. 17.15. Om du ønsker mer informasjon, eller vil sende inn en kandidatpresentasjon kan du ta kontakt på sti@studenttinget.no eller komme innom våre kontorer på Stripa, sentralbygg 2 på Gløshaugen.

Arbeidet for økt studentvelferd er givende og er en nyttig erfaring å ta med seg inn i arbeidslivet. Enten du vil bidra til flere studentboliger, et bedre treningstilbud eller om du har nye ideer håper vi du tar kontakt!

Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet! 

Kjønnspoeng – en prinsippdebatt?

 

11. mars skal universitetsstyret mest sannsynligvis diskutere bruken av kjønnspoeng ved NTNU, og Studenttinget vedtar studentenes mening allerede i dag, torsdag 19.02 kl 17.00 på Øya Helsehus. Dette blogginnlegget er ment å skulle belyse noen aspekter ved den prinsipielle debatten som ikke blir nevnt så ofte. Litt for mye av diskusjonen handler om hvilken målbar effekt kjønnspoeng har og hvordan ordningen blir praktisert på NTNU. Å kun diskutere disse aspektene er etter min mening en forenkling av en ordning som er en liten del av en bredere og mer komplisert likestillingsdebatt. Siden konklusjonene hver enkelt gjør seg i den prinsipielle debatten har konsekvenser for ens syn på kjønnspoengdebatten, vil jeg gjøre rede for to punkter jeg anser for å være veldig viktige.

1: Er kjønnspoeng urettferdig?

Et vanlig argument mot kjønnspoeng er at det er urettferdig fordi noe som burde være irrelevant, i dette tilfellet hva du har mellom beina, skal ha innvirkning på karaktersnitt og dermed sjansene dine for å komme inn på et studium. Hvis en er enig i at alle skal ha like sjanser bør en ikke tillate kjønnspoeng. På overflaten kan dette virke som et rimelig argument, men den underliggende diskusjonen blir naturligvis hvorvidt begge kjønn faktisk har like sjanser. De fleste former for positiv diskriminering (i USA kalt affirmative action), hvor kjønnspoeng bare er et eksempel, blir iverksatt akkurat for å veie opp for sjanseulikhet som følger av subtile former for diskriminering det er vanskelig å gjøre noe med direkte. Denne diskrimineringen kan være resultat av både pågående og historiske sosiale prosesser. Følgende bilde illustrerer poenget:

concise-600x471

 

Forespørselen om å få en hjelpende hånd avvises med henvisning til at det vil være urettferdig, men mange som har sett mer enn den siste ruten vil kanskje mene noe annet.

Selv om situasjonen over illustrerer poenget, betyr ikke det nødvendigvis at den er overførbar. For å kunne si noe om dette må en i kjønnspoengdebatten trekke inn kunnskap om hvorvidt sosiale prosesser påvirker sjansene til å komme seg inn på et studium. En del nyere norsk forskning kan tyde på at jenter blir favorisert i skolesystemet fordi det er mer tilpasset deres atferd, og at dette er grunnen til at jenter nå har et betydelig høyere karaktersnitt enn gutter på videregående. Dette kan brukes som argument for å innføre kjønnspoeng for gutter på medisin, psykologi og andre fag med høyt karaktersnitt og en veldig stor jenteandel. I jentenes tilfelle vil noen hevde at til tross for høyere karaktersnitt, så er det først og fremst kjønnsstereotyper som legger en hindring for at jenter søker seg inn på mange av de mannsdominerte teknologifagene vi har på NTNU. Hvis en mener at forskningen som påviser slike skjulte sosiale mekanismer er korrekt, fremstår kanskje ikke kjønnspoeng som så urettferdig likevel. En kan fortsatt argumentere for at det finnes bedre løsninger, som holdningskampanjer og tiltak som jentedagen.

2: Hvis ja til punkt 1 – er kjønnspoeng en nødvendig urettferdighet?

En annen side av debatten om positiv diskriminering handler ikke om sjanselikhet, men om resultatlikhet. Argumentet når det gjelder kjønnspoeng blir at kjønnsbalanse er ønskelig uavhengig av om ubalansen skyldes sjanseulikhet eller ikke. Likt resultat, kjønnsbalanse, anses altså som viktigere enn like sjanser. Kjønnspoeng blir da et nødvendig onde man innfører for å oppnå et større gode. Her vil man igjen komme inn på en kunnskapsdebatt, denne gang om hvorvidt kjønnsbalanse har positive konsekvenser eller ikke, og om hvorvidt disse konsekvensene er store nok for å rettferdiggjøre bruken av kjønnspoeng generelt. Det er forøvrig viktig å huske at kjønnsbalansen på studieprogrammene også påvirker kjønnsbalansen i arbeidslivet.

Avslutning

Poenget mitt med dette innlegget er at et solid kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å ha en reflektert debatt. Kunnskap om hvordan kjønnspoeng fungerer er definitivt en viktig del av dette grunnlaget. Det er ingen vits i å ha en ordning som ikke fungerer etter sin hensikt. Dessverre vet vi altfor lite om dette, og enda viktigere blir da den prinsipielle diskusjonen. Er kjønnspoeng etisk riktig? Forhåpentligvis har dette innlegget begynt å si noe om hva slags kunnskap og hvilke problemstillinger som er relevante for å svare på dette spørsmålet.

 

Elise og jeg vil gjerne ta med studentenes mening inn i styrediskusjonen, så ikke nøl med å kommentere dette innlegget. Eventuelt kan du sende oss en mail på styrerep@studenttinget.no

 

Fusjon for fremtiden

28. januar sto NTNU-styret foran en stor og kompleks beslutning. Skulle NTNU slå seg sammen med bare HiST, med HiST, HiG og HiÅ eller var den beste løsningen å fortsette uten sammenslåing? Bakgrunnen for saken er Kunnskapsdepartementets ønske om å ruste norsk utdanning og forskning for den globale og internasjonale konkurransen som stadig øker. Samtidig er det flere utfordringer Norge som nasjon står overfor. I følge OECD vil andelen yrkesaktive i Norge synke fra 65% til under 50% og i 2025 vil over en fjerdedel av Norges befolkning være eldre enn 65 år. Dette vil øke etterspørselen etter kompetent helsepersonell drastisk. Vi må også foreta et grønt industriskifte hvor vi utnytter kompetansen innen petroleumsbransjen for å skape nye næringer og arbeidsplasser. Sentralt for løsningene på alle disse utfordringene er at vi må utvikle det politikerne kaller kunnskapssamfunnet. Som den nåværende regjeringsplattformen påpeker kan ikke Norge bli billigst, men vi kan bli best.

omw_NTNU-fusjon.18

Bilde fra styremøtet 28. januar, tatt av Adresseavisa. Styreleder Svein Richard Brandtzæg i fokus.

 

Hva har så dette med om NTNU bør fortsette alene eller fusjoneres med høyskoler? Som styrerepresentant på NTNU skal du spesielt vektlegge organisasjonens strategi, visjon og samfunnsoppdrag. Visjonen “Kunnskap for en bedre verden” med undertittelen “NTNU – internasjonalt fremragende” er overskriften på NTNUs strategi. I ingressen står det:

NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen og skape verdier – økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.”

KOF

Kunnskapsdepartementet og Norges politikere er opptatt av de fremtidige utfordringene nevnt tidligere. De ser også at Norge er et relativt lite land som ikke kan være på topp i alle grener. I en kunnskapsnasjon er det utdanningsinstitusjonene som er bærebjelken og danner grunnlaget for hvilke områder Norge satser på. Derfor er institusjonene invitert til å bruke den kunnskapen som allerede er der til å kikke inn i fremtiden. Hvor skal vi satse? Hva skal være særpreget ved din institusjon? Kan din institusjon tilføye noe til andre institusjoner, og har den noe å hente? Hvordan kan NTNU bidra til å løse utfordringene vi står ovenfor?

Det er viktig å merke seg at strukturendringene som nå ligger foran oss hverken er første eller siste steg. Det er et langt større bilde, hvor rollen som universitet både i Norge og verden har vært i endring over lang tid. Forskjellene mellom de markert ulike rollene høyskoler og universiteter tradisjonelt har hatt har de siste årene blitt betydelig redusert, og utviklingen ser ut til å gå i retning av ytterligere utvisking av skillelinjene. Kunnskapsdepartementet har kanskje ikke vært så fokusert på fremtiden som det en skulle ønske. Fra vårt perspektiv vil det være naturlig at et steg videre vil være å skape en tydeligere arbeidsdeling innad i Norge mellom institusjonene. Som nasjon bør vi samle kreftene og sørge for at samarbeid står høyere enn konkurranse, og at vi står samlet i den internasjonale konkurransen. Vi samler troppen til VM heller enn å konkurrere innad i NM.

Høgskolene i Gjøvik og Ålesund er to av høgskolene som er med i NTNU-styrets vedtak. De viktigste argumentene for dette er at de begge har tett samarbeid med næringslivet, de har begge spesielt gode fagmiljøer innenfor teknologi og begge institusjonene har ønsket å bli en del av et større NTNU. Det er også et argument at denne øker NTNUs nasjonale fotavtrykk innen teknologi.

HiG logo

Høgskolen i Gjøvik er gode innen IT generelt og på informasjonssikkerhet spesielt, og har pasientsikkerhet som et viktig satsningsområde innenfor helsefagmiljøet. HiG følger visjonen “Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn”, som passer godt sammen med NTNUs visjon “Kunnskap for en bedre verden”. Høyskolen gjør det også godt i konkurransen om midler fra EU og NFR (Norsk forskningsråd).

aalesund

Høgskolen i Ålesund har et sterkt miljø innen maritime fag. Det er allerede utstrakt samarbeid mellom NTNU og HiÅ på dette området, hvor høyskolen spesielt bidrar med kompetanse på simuleringer og nær kontakt med Norsk maritimt kompetansesenter. Høgskolen gjør det også bra i konkurransen om tildeling fra Forskningsrådet per faglige stilling. Deres spesielle fokus innen maritime fag vil styrke NTNUs tematiske satsningsområde på dette feltet.

HIST_logo_farge_engelsk

Fusjonen med HiST har flere ulike perspektiv. Trondheim har som mål å være Nordens beste studieby. Både HiST og NTNU ønsker å samlokalisere campus, og med de planene som nå foreligger vil omtrent annethvert bygg fra sør til nord være NTNU mens annethvert bygg vil være HiST. Gir det mening? Samlokaliseringen handler om mye mer enn å sette folk i geografisk eller organisatorisk nærhet, det handler om å skape et universitet og en infrastruktur for fremtiden. Om en hadde gått inn for å fortsatt stå alene ville det sannsynligvis være vanskeligere å få de midlene en samlokalisering krever, og det ville sannsynligvis dukket opp nye diskusjoner om fusjon mellom institusjonene i Trondheim igjen om relativt kort tid. Om det så hadde blitt en samlokalisering av både HiST og NTNU uten fusjon ville det antakelig være en suboptimal løsning med de planer som i dag foreligger.

Faglig sett er det mange gode grunner til å samkjøre NTNU og HiST, mest åpenbart på helseområdet. Som nevnt står Norge foran store utfordringer innen helsesektoren. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere må til daglig fungere godt som team, og det er viktig først og fremst for folks liv og helse. Et helsevitenskapelig fakultet med disse utdanningene samlet vil kunne være en pådriver i forbedringen av dette.

HiST og NTNU har også sine satsninger innen lektor- og lærerutdanning. Selv om disse har hver sin egenart er det nå kommet en plan for å innføre 5-årig utdannelse av lærere på alle nivå. Dette gir rom for å tenke nytt, og til å sitte i førersetet for utviklingen av utdannelsen som igjen vil gi fremtidens lærere i et kunnskapssamfunn. Det er ingen tvil om at NTNU og HiST kunne gjort dette i et samarbeid, men vi har vanskeligheter med å se at det vil bli dårligere ved å samle miljøene i en organisasjon. Med satsningen på universitetsskoler og med fokus på praksis vil fusjonsløsningen også være å foretrekke. HiST og NTNU har hver sine fortrinn innen lærerutdanning hvor HiST har hatt fokus på profesjon og NTNU på disiplin. Bedre integrering av lærerutdanningen vil også kunne sørge for et helhetlig utdanningsløp fra grunnskole til videregående.

I debatten rundt SAKS har vi bitt oss merke i at selv noen av de mest skeptiske til fujson har uttrykt at det vil være fornuftig å samle de økonomiske miljøene på NTNU og HiST under samme tak. Handelshøyskolen i Trondheim (HHIT) har et godt, men annerledes tilbud enn vi har på NTNU med industriell økonomi og samfunnsøkonomi. Ved at disse miljøene samles i en og samme institusjon gir det en mer total pakke innen økonomi og flere valgmuligheter for studentene. Det vil etablere oss som et av de sterkeste økonomimiljøene i Norge.

På teknologiområdet har NTNU både 5-årige sivilingeniørløp, 3-årige disiplinære bachelorløp og 2-årige mastere. HiST har hovedtyngden på 3-årige ingeniørløp, men også noen 2-årige masterløp. Ved en fusjon har man mulighet til å styrke de ulike løpene, og oppnå et tydeligere skille mellom en 5-årig integrert master med et teoretisk hovedfokus, og de mer praktiske 3+2 løsningene. Slik det er i dag kan en HiST-student med fullført 3-årig bachelor komme inn på de siste to årene på NTNU og få samme grad på diplomet som de studentene ved NTNU som går 5-årig integrert master. Ofte er det slik at overgangen er vanskelig for HiST-studenten, og det virker som mange NTNU-studenter mener det er urettferdig at graden man oppnår er den samme.

Muligheten kommer ved at man kan innføre en modell liknende det Danmarks Tekniske Universitet (DTU) opererer med i dag. De første årene av en 5-årig integrert master består i dag av mange grunnleggende fag og er en slags “teoretisk grunnpakke”, mens den faglige spesialiseringen først begynner ordentlig det tredje studieåret. En kan se for seg at studenter som innser at de har valgt feil og heller ønsker en mer praktisk orientert master, bør kunne slutte i det 5-årige løpet med et “Grunnpakkediplom” etter tre år. Om nødvendig bør de så ta et ekstra semester/studieår for å tilegne seg den kunnskapen som trengs for å fortsette med en 2-årig praktisk orientert master. Andre veien kan man se for seg at studenter som har tatt en 3-årig praktisk orientert bachelor, men ønsker seg inn på det mer teoreitsk anlagte løpet, kan ta et ekstra semester/studieår for å tilegne seg den kunnskapen som trengs for å fullføre de siste to årene innen den teoritunge utdannelsen. På denne måten vil det stilles sterkere krav ved bytte mellom de ulike typene utdanning enn det vi har i dag, noe som kan bidra til å opprettholde og synliggjøre deres egenart.

For å gjøre de potensielle fordelene til en realitet i tiden fremover er en god fusjonsprosess ekstremt viktig. Alle medlemmene i NTNU-styret er klar over at fusjoner er krevende målt i både tid, lederfokus og andre ressurser. Det er essensielt at de med lederansvar i en slik omstillingsprosess er motiverte. For vår del var det derfor fantastisk å delta på lederseminar i Oppdal, i dagene før styrevedtaket. Her var nøkkelpersonene for en vellykket fusjonsprosess – dekaner og instituttledere – samstemte om  at de så mulighetene for å gjøre NTNU enda bedre, uavhengig av hvilket alternativ styret innstilte på. Ikke bare så de mulighetene, de var helt sikre på at universitetet kunne bli bedre på mange punkter. Denne optimismen er det vi må ta med oss i prosessen fremover og kombinere med et kritisk blikk for hva som skaper utdannings- og forskningskvalitet.

Vi vil alle det samme – det beste for NTNU. Og vi vet at NTNU klarer alt NTNU vil!

imm2