SAKS-prosessen ved NTNU

Det har kommet inn flere spørsmål om hva Studenttinget mener om fusjonen og hvordan vi har arbeidet med NTNU i SAKS saken.

 

Studenttinget har satt trondheimstudenten på dagsorden. En stor del av argumentasjonen for fusjon med HiST er en styrking av trondheimstudenten. Arbeidet med å gjøre Trondheim til Nordens beste studieby mener vi er styrket av fusjon med HiST og denne argumentasjonen er å finne igjen i sakspapirene til styresaken.

Det har vært viktig for oss at NTNU har fokus på sitt nasjonale mandat for teknologiutdanning. Det er viktig at NTNU beholder og styrker sin posisjon i utdanningssektoren.

Studenttinget har tidlig i prosessen stilt seg positive til sammenslåing med HiST. Her mener vi det er mange faglige gevinster. Her er mulighet for å forsterke studiebyen samt at HiST og NTNU har mange komplementære fagområdet, spesielt innen helse, økonomi og lærerutdanning.

Studenttinget har stilt seg skeptiske til satellitt-modellen i sitt vedtak. Vi har også presisert i vedtaket at vi ønsker at NTNU skal ta en aktiv rolle i sektoren og styrke sitt nasjonale mandat. Vi så i møtet at styret finner det nasjonale mandatet best ivaretatt gjennom fusjon med HiST, HiÅ og HiG som alle har sterke teknologimiljøer. Her har vi respekt for styrets vurdering og beslutting.

Det som er best for NTNU i tiden fremover er at hele organisasjonen slutter opp om styrets valg, og at alle arbeider i samme retning. Nå starter arbeidet med å løfte kvaliteten på både utdanning og forskning til et enda høyere nivå på alle NTNUs campus. Studenttinget vil ta en aktiv rolle og jobbe for at utdanningen og læringsmiljøet ved hele NTNU hele tiden forbedres.

Studenttinget vil fremover arbeide sammen med studentdemokratiene ved HiST, HiÅ og HiG. Det er viktig at vi snarest mulig kommer i gang med arbeidet om å bygge ett nytt studentdemokrati som skal ivareta alle studenters interesser og sørge for at alle blir hørt og inkludert i tillitsvalgtlinjen.

 

Vedtak om SAKS    Studenttingets høringssvar

Studenttinget stiller seg bak vedtaket i NTNU-styret

Studenttinget takker NTNU for rollen de har tatt i den nasjonale debatten om struktur.
Det har vært en lang prosess hvor studentene har blitt involvert så langt det er mulig.
Studenttinget har levert høringssvar på lik linje med de andre instansene på NTNU,
det setter vi pris på.
Nå som vedtaket er fattet vil vi snarest mulig starte arbeidet med de
studentdemokratiske organene ved HiST, HiG og HiÅ. For oss er det svært viktig å
ivareta den sterke tradisjonen for studentmedvirkning som er forankret i NTNUs
organisasjon.
NTNU-styret har gjort et modig valg, og vi håper hele organisasjonen nå vil støtte opp
under vedtaket og samarbeide for å nå det felles målet om å gjøre NTNU enda
bedre.
Ved spørsmål eller utfyllende kommentarer, kontakt Studenttingets leder Jone
Trovåg på 91573967

SAKS – Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon og Sammenslåing

Bakgrunnsinformasjon


I Norge har det i mange år vært snakk om strukturen i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen oppnevnte i 2007 Stjernø-utvalget” (ledet av Steinar Stjernø) som skulle utrede den videre utviklingen av strukturen i sektoren. Enkelt forklart anbefalte utvalget at Norge skulle ha færre utdanningsinstitusjoner. Det er dette Kunnskapsdepartementet (KD) nå har satt i gang en større prosess på.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenteres regjeringens syv punkter for høyere kvalitet i UH-sektoren. Strukturen i sektoren er ett av disse punktene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterer regjeringens syv punkter for høyere kvalitet i UH-sektoren. Strukturen i sektoren er ett av disse punktene.

26. mai 2014 mottok alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner et oppdragsbrev fra KD. Der står det blant annet:

“I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning, ber jeg alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil”.

Institusjonene ble bedt om å gi et kort notat i besvarelse innen tre uker før dialogmøtene på høsten hvor representanter fra institusjonene og fra KD møttes til diskusjon, utveksling av problemstillinger og oppklarende spørsmål. I etterkant fikk institusjonene frist på endelig svar til KD, men denne har blitt utsatt for noen institusjoner etter forespørsel til KD, blant annet for NTNU.

Prosessen på NTNU


Hvordan institusjonene har respondert på oppdraget har vært svært forskjellig. Oppdraget var nok i utgangspunktet myntet på de mindre institusjonene i Norge, og en ser at for eksempel Universitetet i Oslo (UiO) har svart at de ikke opplever at oppdraget angår dem ettersom de er en stor institusjon og står best uten å fusjonere med andre institusjoner. Det har derfor overrasket noen at NTNU har tatt oppdraget såpass på alvor. Årsakene til at NTNU likevel har gått inn i prosessen med store ressurser er flere, blant annet at NTNU mener det er en fornuftig bestilling fra KD, det gir NTNU en god mulighet til å gjennomgå sin organisasjon og reflektere rundt strategi og hvordan vi jobber mot denne, og ikke minst er det ikke bare en utfordring men også et stort mulighetsrom som kommer med oppdraget.

Det ble tidlig opprettet arbeidsgrupper på NTNU. Disse skulle komme med innspill til tre alternative løsninger med fokus på hvert sitt tema:

  • NTNU videreutvikles innenfor nåværende rammer
  • Regionalt samarbeid/sammenslåinger
  • Nasjonalt samarbeid/sammenslåinger

. Temaene for de seks opprettede arbeidsgruppene var:

  • Helse
  • Teknologi
  • Lærerutdanning
  • Økonomifag
  • Administrasjon
  • “Bedre sammen” (Ser på tettere kontakt mellom NTNU og SINTEF)

“Bedre sammen” ble startet opp senere enn de andre gruppene skiller seg litt i natur fra de andre gruppene. Den er derfor ikke omtalt like bredt senere. Litt om innstillingen de ulike arbeidsgruppene hadde til de ulike løsningene er nevnt i neste avsnitt. Innspillene fra de fem øverste arbeidsgruppene kan finnes her (merk: forsøk å åpne i Internet Explorer om linken ikke fungerer).

De tre alternativene


På stadiet da arbeidsgruppene ble nedsatt var alternativene som beskrevet tidligere. Det har imidlertid utkrystallisert seg til tre mer konkrete alternativer i senere tid, slik at det nedenfor er forsøkt å beskrive de konkrete og faktiske alternativene. Det kan derfor være noe vanskelig å trekke ut hva arbeidsgruppene mener om de konkrete alternativene, og det må tas høyde for at det er gjort tolkninger av arbeidsgruppenes innspill her. Før de ulike alternative løsningene beskrives er det inkludert et avsnitt om premissene NTNU har satt uavhengig av løsning som blir valgt.

NTNUs kriterier uavhengig av løsning

NTNU har valgt å oppgi noen premisser uavhengig av hvilket alternativ som velges. Dette er gjort blant annet med bakgrunn i at mange faktorer er ukjente i denne prosessen, for eksempel evalueres nå finansieringssystemet for sektoren.

  • Navnet på institusjonen skal uansett være NTNU, uavhengig av fusjoner
  • En sammenslått institusjon skal ha samme finansieringsgrunnlag som nå
  • En sammenslått institusjon skal fortsatt ha enhetlig og tilsatt ledelse
  • Enhetlig campusløsning i Trondheim skal være en prioritert oppgave for en sammenslått institusjon
  • Faglig samarbeid og tettere integrasjon med SINTEF vil være et viktig virkemiddel for utvikling av NTNU
  • Kvaliteten av universitetets faglige virksomhet skal også bygge på institusjonelt samarbeid med utenlandske universiteter
  • Den 5-årige sivilingeniørutdanningen og lektorutdanningen ved NTNU skal opprettholdes i en sammenslått institusjon
  • Sammenslåing skal gi en samlet faglig gevinst for dagens og fremtidens NTNU
  • Det skal tilsvarende gi faglig gevinst for de andre institusjonene
  • Forskningskvaliteten, den samlede forskningskapasiteten og utdanningskvaliteten skal styrkes kvalitativt
  • Administrative støttetjenester i en sammenslått institusjon skal samordnes og bygge på hovedlinjene ved dagens NTNU

NTNU videreutvikles uten fusjoner

Denne løsningen betyr ikke “status quo”. NTNU har allerede større prosesser på gang, blant annet ventes det nå på svar fra KD om samlokalisering av Dragvoll og Gløshaugen vil bli en realitet. Samtidig er det satt av mer midler enn noen gang til utdanning på NTNU, og NTNU Toppundervisning er i utviklingsfasen.

Arbeidsgruppenes innspill oppsummert om denne løsningen:

Helse: Arbeidsgruppen er positiv til denne løsningen, og mener NTNU kan bli internasjonalt fremragende innenfor dagens organisatoriske rammer.

Lærer: NTNU har et godt grunnlag for å utvikle en lærerutdanning av internasjonal toppklasse innenfor dagens organisatoriske rammer.

Økonomi: NTNU bør ha et potensial til å bli internasjonalt fremragende innen forskning innenfor noen utvalgte områder innenfor dagens organisatoriske rammer.

Teknologi: Dette alternativet bør inneholde et tettere samarbeid/en sammenslåing med SINTEF og en bedre arbeidsdeling og et sterkere samarbeid med andre universiteter og høyskoler. Spesielt når det kommer til forskning på teknologi-feltet står NTNU godt alene.

Administrasjon: En løsning der NTNU fremdeles står alene kan være riktigst sett ut fra et bredt strategisk perspektiv der sterkere internasjonalt samarbeid er hovedfokus. En organisatorisk mulighet i den sammenheng kan være tettere organisatorisk samarbeid med instituttsektoren, og særlig SINTEF.

NTNU slås sammen med HiST

Denne løsningen innebærer at NTNU og HiST fusjoneres til å bli én institusjon. Med kriteriene NTNU har satt vil den nye institusjonen beholde NTNUs navn. Med studenttallet som er i dag vil det nye NTNU ha omkring 31 000 studenter, noe som vil gjøre NTNU til det universitetet med flest studenter (med forbehold om at ikke andre fusjoner skaper større institusjoner). I dag er det UiO som har flest studenter med sine 27 000.

Mange har vært skeptiske til denne fusjonen, blant annet på grunn av utfordringer knyttet til den 5-årige integrerte sivilingeniørutdanningen på NTNU. Som tidligere beskrevet i kriteriene er dette noe NTNU skal bevare uansett løsning. Det kan være verdt å notere seg at de tradisjonelle forskjellene mellom høyskole og universitet de senere år har blitt mindre synlige. Personlig tenker jeg (Elise Landsem) at en fusjon kan bidra til i større grad rendyrke den mer teoretiske 5-årige utdanningen og den mer praktisk orienterte 3+2 utdanningen med muligheter for å bytte i mellom disse ved å oppfylle bestemte krav. Slike ordninger er innført både på DTU i Danmark og KTH i Sverige.

Det er vanskelig å utdype hvilke konsekvenser en slik ordning vil få da det organisatoriske ikke er klargjort enda og alle detaljer antakelig ikke vil være kjent når beslutningen skal tas i januar.

Arbeidsgruppenes innspill oppsummert om denne løsningen: 

Helse: Å samle mange profesjonsutdanninger innen helsefeltet gjennom en fusjon mellom HiST og NTNU har etter alt å dømme noen fordeler, særlig for mottakerne av kandidatene. Det vil kunne styrke forskningsaktiviteten og -tilknytningen til fag som i dag ligger ved høyskolen. Det kan også nevnes at arbeidsgruppen påpeker at St. Olavs hospital ønsker en sammenslåing av institusjonene og opprettelsen av et helsevitenskapelig fakultet.

Lærer: Arbeidsgruppen ser positivt på en regional sammenslåing og fokuserer hovedsaklig på HiST. En fusjon vil forenkle samarbeid med skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner. I forbindelse med innføringen av 5-årig grunnskoleutdanning i 2017 vil det også være hensiktsmessig å etablere et samlet tilbud med den kompetansen som er nødvendig for å møte utfordringene dette innebærer. Det er også andre fordeler, som større evne til å veilede mastergradsstudenter og  å lære av hverandre da NTNU og HiST har ulike tradisjoner og former for sine lærerutdanninger.

Økonomi: Det er allerede et tett samarbeid mellom HiST og NTNU om ledelse og økonomi. Det er mye som taler for at en tettere organisatorisk tilknytning mellom ledelses- og økonomimiljøene ved NTNU og HiST ville kunne føre til en berikelse av fagmiljøene ved begge institusjonene, at det vil kunne gi studentene et bedre tilbud og føre til effektivisering av virksomheten. Det fokuseres spesielt på komplementære tilbud på HiST og NTNU, og at HHIT hos HiST har et spesielt godt miljø.

Teknologi: Arbeidsgruppen er åpne for denne løsningen som et alternativ. Det pekes på at det allerede foregår mye samarbeid innen teknologi mellom HiST og NTNU og at mange går videre fra en bachelorgrad på HiST til en mastergrad på NTNU. Det pekes også på at en fusjon vil kunne gi et sterkere fokus på pedagogikk og didaktikk i undervisningen på alle nivåer. Som en potensiell ulempe nevnes at en sammenslåing kan medføre lavere forskningskvalitet ved NTNU.

Administrasjon: har ikke utdypet argumentasjon for og imot i innspillet fra styremøtet i august.

NTNU som nasjonalt flercampusuniversitet

Denne løsningen innebærer at NTNU fusjoneres med HiST, HiG, HiN og HiÅ. Premissene NTNU har satt gjelder også for dette alternativet. Argumentasjonen for løsningen baserer seg mye på forskning og tilknytning til næringslivet. Årsaken til at det er akkurat disse høyskolene som er aktuelle er fordi dette er høyskoler som har meldt interesse og som NTNU ser på som aktuelle. Felles for alle høyskolene er deres teknologiske profil. En slik fusjon vil ikke innebære at geografien endrer seg, men at man får NTNU-campus i Gjøvik, Narvik og Ålesund.

Det er mange organisatoriske spørsmål knyttet til denne løsningen som ikke enda er utredet. Det er også slik at enkelte miljøer anses som mer interessante enn andre fra NTNUs side, og det er stilt spørsmål ved om alle utdanninger forblir slik som før, eller om utdanninger flyttes geografisk eller legges ned. Dette er ikke noe man nødvendigvis vil ha svaret på før en beslutning er tatt om hvilken løsning en ønsker å gå for.

Arbeidsgruppenes innspill oppsummert om denne løsningen: 

Helse: I arbeidsgruppens perspektiv på helse er det i utgangspunktet ikke naturlig for NTNU å vurdere fusjon med institusjoner utenfor helseregionen, men heller ha en ledende rolle gjennom nasjonalt samarbeid.

Lærer: Arbeidsgruppen har ikke vurdert alternativet inngående, men har inntrykk av at det innen lærerområdet er få fordeler å hente ved å fusjonere med institusjoner utenfor regionen og peker på et tettere nasjonalt samarbeid om lærerutdanningen som et bedre alternativ.

Økonomi: Arbeidsgruppen kommenterer ikke den konkrete flercampusmodellen, men peker på at et tett samarbeid med de beste miljøene nasjonalt, som for eksempel miljøer ved NHH og UiO.

Teknologi: Arbeidsgruppen mener at sammenslåinger mellom NTNU og enkelte høyskoler, uavhengig av geografi og basert på gjensidig faglig styrking eller behov, er en alternativ løsning. Gruppen kommenterer ikke den konkrete løsningen spesielt, men nevner både HiST, HiG og HiN som mulige fisjon- eller fusjonsmuligheter. Om HiG nevnes deres sterke miljø innen IT-sikkerhet, HiN nevnes i forbindelse med allerede etablert samarbeid. Noe som ikke er aktuelt per nå er fisjoner (deler av høyskolene blir en del av NTNU), selv om arbeidsgruppen for teknologi påpeker at de ser det som en mulighet. HiÅ nevnes under regionale sammenslåinger, og da spesielt på grunn av deres tilknytning til næringsklyngene og industrien på Sunnmøre.

Administrasjon: Arbeidsgruppen påpeker kort at det ved slike fusjoner vil være noe mer krevende å samordne administrative løsninger og at det vil bety sterke avveininger mellom behovet for nær og tilpasset administrasjon ved enkeltenheter (campus) og felles løsninger for en samlet fusjonert institusjon.

Siste fase – Utsendt høring og styremøtet i januar 2015


På NTNUs styremøte i desember ble det vedtatt at styret ønsket en så god utredning som mulig av de tre alternativene klart til styremøtet i januar. I den forbindelse har NTNU sendt ut en høring til blant annet Studenttinget hvor de ønsker å få innspill på fordeler, muligheter, utfordringer og ulemper ved de ulike foreslåtte løsningene. Studenttinget har igjen sendt ut en høring til studentrådene ved NTNU, samt FUS og FUL. Fristen NTNU har satt er 15. januar, slik at alle innspill Studenttinget skal bringe videre må være inne så snart som mulig. Det er også mulig å komme med innspill til Christian og meg (styrerep@studenttinget.no) som vi kan ta med oss i forberedelsene til styremøtet på lederseminaret 26. – 28. januar.

Studentrepresentanter

Elise Landsem og Christian Tangene sitter som studentvalgte representanter i NTNUs styre. I januar er de 2 av 11 som skal beslutte veien videre for NTNU. Send innspill eller spørsmål på e-post, bruk kommentarfeltet eller kom innom kontoret!

 

Saken om struktur i høyere utdanning (SAKS) vil antakelig behandles av styret 28. januar slik at seminaret kan benyttes til diskusjoner. Vedtaket formidles til KD som arbeider med en stortingsmelding. Prosessen videre derfra vil det komme eget blogginnlegg om siden.

Kom gjerne med innspill og spørsmål i kommentarfeltet, på e-post eller på Studenttingets kontor!

 

Mer informasjon


Denne prosessen er stor, omfattende og har en relativt lang historikk bak seg. Blogginnlegget er ment for å gi en oversikt til de som ønsker å følge med, men det er fullt mulig å finne mer om temaet for de virkelig nysgjerrige.

For refleksjoner og informasjon omkring NTNU i prosessen er rektors blogginnlegg fine å lese:

  1. Endringer i vente
  2. SAKS: Status quo?
  3. Om SAKS og veien videre

Mer bakgrunnsinformasjon vil bli lagt til senere.

Forkortelser


Nedenfor følger en oversikt over forkortelsene som er brukt i innlegget:

  • KD: Kunnskapsdepartementet
  • HiST: Høyskolen i Sør-Trønderlag
  • HiN: Høyskolen i Narvik
  • HiG: Høyskolen i Gjøvik
  • HiÅ: Høyskolen i Ålesund
  • UiO: Universitetet i Oslo
  • HHIT: Handelshøyskolen i Trondheim (tidligere TØH)
  • DTU: Danmarks tekniske universitet
  • KTH: Kungliga tekniska högskolan
  • NHH: Norges handelshøyskole
  • FUS: Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen ved NTNU
  • FUL: Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen ved NTNU