Fusjon for fremtiden

28. januar sto NTNU-styret foran en stor og kompleks beslutning. Skulle NTNU slå seg sammen med bare HiST, med HiST, HiG og HiÅ eller var den beste løsningen å fortsette uten sammenslåing? Bakgrunnen for saken er Kunnskapsdepartementets ønske om å ruste norsk utdanning og forskning for den globale og internasjonale konkurransen som stadig øker. Samtidig er det flere utfordringer Norge som nasjon står overfor. I følge OECD vil andelen yrkesaktive i Norge synke fra 65% til under 50% og i 2025 vil over en fjerdedel av Norges befolkning være eldre enn 65 år. Dette vil øke etterspørselen etter kompetent helsepersonell drastisk. Vi må også foreta et grønt industriskifte hvor vi utnytter kompetansen innen petroleumsbransjen for å skape nye næringer og arbeidsplasser. Sentralt for løsningene på alle disse utfordringene er at vi må utvikle det politikerne kaller kunnskapssamfunnet. Som den nåværende regjeringsplattformen påpeker kan ikke Norge bli billigst, men vi kan bli best.

omw_NTNU-fusjon.18

Bilde fra styremøtet 28. januar, tatt av Adresseavisa. Styreleder Svein Richard Brandtzæg i fokus.

 

Hva har så dette med om NTNU bør fortsette alene eller fusjoneres med høyskoler? Som styrerepresentant på NTNU skal du spesielt vektlegge organisasjonens strategi, visjon og samfunnsoppdrag. Visjonen “Kunnskap for en bedre verden” med undertittelen “NTNU – internasjonalt fremragende” er overskriften på NTNUs strategi. I ingressen står det:

NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen og skape verdier – økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.”

KOF

Kunnskapsdepartementet og Norges politikere er opptatt av de fremtidige utfordringene nevnt tidligere. De ser også at Norge er et relativt lite land som ikke kan være på topp i alle grener. I en kunnskapsnasjon er det utdanningsinstitusjonene som er bærebjelken og danner grunnlaget for hvilke områder Norge satser på. Derfor er institusjonene invitert til å bruke den kunnskapen som allerede er der til å kikke inn i fremtiden. Hvor skal vi satse? Hva skal være særpreget ved din institusjon? Kan din institusjon tilføye noe til andre institusjoner, og har den noe å hente? Hvordan kan NTNU bidra til å løse utfordringene vi står ovenfor?

Det er viktig å merke seg at strukturendringene som nå ligger foran oss hverken er første eller siste steg. Det er et langt større bilde, hvor rollen som universitet både i Norge og verden har vært i endring over lang tid. Forskjellene mellom de markert ulike rollene høyskoler og universiteter tradisjonelt har hatt har de siste årene blitt betydelig redusert, og utviklingen ser ut til å gå i retning av ytterligere utvisking av skillelinjene. Kunnskapsdepartementet har kanskje ikke vært så fokusert på fremtiden som det en skulle ønske. Fra vårt perspektiv vil det være naturlig at et steg videre vil være å skape en tydeligere arbeidsdeling innad i Norge mellom institusjonene. Som nasjon bør vi samle kreftene og sørge for at samarbeid står høyere enn konkurranse, og at vi står samlet i den internasjonale konkurransen. Vi samler troppen til VM heller enn å konkurrere innad i NM.

Høgskolene i Gjøvik og Ålesund er to av høgskolene som er med i NTNU-styrets vedtak. De viktigste argumentene for dette er at de begge har tett samarbeid med næringslivet, de har begge spesielt gode fagmiljøer innenfor teknologi og begge institusjonene har ønsket å bli en del av et større NTNU. Det er også et argument at denne øker NTNUs nasjonale fotavtrykk innen teknologi.

HiG logo

Høgskolen i Gjøvik er gode innen IT generelt og på informasjonssikkerhet spesielt, og har pasientsikkerhet som et viktig satsningsområde innenfor helsefagmiljøet. HiG følger visjonen “Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn”, som passer godt sammen med NTNUs visjon “Kunnskap for en bedre verden”. Høyskolen gjør det også godt i konkurransen om midler fra EU og NFR (Norsk forskningsråd).

aalesund

Høgskolen i Ålesund har et sterkt miljø innen maritime fag. Det er allerede utstrakt samarbeid mellom NTNU og HiÅ på dette området, hvor høyskolen spesielt bidrar med kompetanse på simuleringer og nær kontakt med Norsk maritimt kompetansesenter. Høgskolen gjør det også bra i konkurransen om tildeling fra Forskningsrådet per faglige stilling. Deres spesielle fokus innen maritime fag vil styrke NTNUs tematiske satsningsområde på dette feltet.

HIST_logo_farge_engelsk

Fusjonen med HiST har flere ulike perspektiv. Trondheim har som mål å være Nordens beste studieby. Både HiST og NTNU ønsker å samlokalisere campus, og med de planene som nå foreligger vil omtrent annethvert bygg fra sør til nord være NTNU mens annethvert bygg vil være HiST. Gir det mening? Samlokaliseringen handler om mye mer enn å sette folk i geografisk eller organisatorisk nærhet, det handler om å skape et universitet og en infrastruktur for fremtiden. Om en hadde gått inn for å fortsatt stå alene ville det sannsynligvis være vanskeligere å få de midlene en samlokalisering krever, og det ville sannsynligvis dukket opp nye diskusjoner om fusjon mellom institusjonene i Trondheim igjen om relativt kort tid. Om det så hadde blitt en samlokalisering av både HiST og NTNU uten fusjon ville det antakelig være en suboptimal løsning med de planer som i dag foreligger.

Faglig sett er det mange gode grunner til å samkjøre NTNU og HiST, mest åpenbart på helseområdet. Som nevnt står Norge foran store utfordringer innen helsesektoren. Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere må til daglig fungere godt som team, og det er viktig først og fremst for folks liv og helse. Et helsevitenskapelig fakultet med disse utdanningene samlet vil kunne være en pådriver i forbedringen av dette.

HiST og NTNU har også sine satsninger innen lektor- og lærerutdanning. Selv om disse har hver sin egenart er det nå kommet en plan for å innføre 5-årig utdannelse av lærere på alle nivå. Dette gir rom for å tenke nytt, og til å sitte i førersetet for utviklingen av utdannelsen som igjen vil gi fremtidens lærere i et kunnskapssamfunn. Det er ingen tvil om at NTNU og HiST kunne gjort dette i et samarbeid, men vi har vanskeligheter med å se at det vil bli dårligere ved å samle miljøene i en organisasjon. Med satsningen på universitetsskoler og med fokus på praksis vil fusjonsløsningen også være å foretrekke. HiST og NTNU har hver sine fortrinn innen lærerutdanning hvor HiST har hatt fokus på profesjon og NTNU på disiplin. Bedre integrering av lærerutdanningen vil også kunne sørge for et helhetlig utdanningsløp fra grunnskole til videregående.

I debatten rundt SAKS har vi bitt oss merke i at selv noen av de mest skeptiske til fujson har uttrykt at det vil være fornuftig å samle de økonomiske miljøene på NTNU og HiST under samme tak. Handelshøyskolen i Trondheim (HHIT) har et godt, men annerledes tilbud enn vi har på NTNU med industriell økonomi og samfunnsøkonomi. Ved at disse miljøene samles i en og samme institusjon gir det en mer total pakke innen økonomi og flere valgmuligheter for studentene. Det vil etablere oss som et av de sterkeste økonomimiljøene i Norge.

På teknologiområdet har NTNU både 5-årige sivilingeniørløp, 3-årige disiplinære bachelorløp og 2-årige mastere. HiST har hovedtyngden på 3-årige ingeniørløp, men også noen 2-årige masterløp. Ved en fusjon har man mulighet til å styrke de ulike løpene, og oppnå et tydeligere skille mellom en 5-årig integrert master med et teoretisk hovedfokus, og de mer praktiske 3+2 løsningene. Slik det er i dag kan en HiST-student med fullført 3-årig bachelor komme inn på de siste to årene på NTNU og få samme grad på diplomet som de studentene ved NTNU som går 5-årig integrert master. Ofte er det slik at overgangen er vanskelig for HiST-studenten, og det virker som mange NTNU-studenter mener det er urettferdig at graden man oppnår er den samme.

Muligheten kommer ved at man kan innføre en modell liknende det Danmarks Tekniske Universitet (DTU) opererer med i dag. De første årene av en 5-årig integrert master består i dag av mange grunnleggende fag og er en slags “teoretisk grunnpakke”, mens den faglige spesialiseringen først begynner ordentlig det tredje studieåret. En kan se for seg at studenter som innser at de har valgt feil og heller ønsker en mer praktisk orientert master, bør kunne slutte i det 5-årige løpet med et “Grunnpakkediplom” etter tre år. Om nødvendig bør de så ta et ekstra semester/studieår for å tilegne seg den kunnskapen som trengs for å fortsette med en 2-årig praktisk orientert master. Andre veien kan man se for seg at studenter som har tatt en 3-årig praktisk orientert bachelor, men ønsker seg inn på det mer teoreitsk anlagte løpet, kan ta et ekstra semester/studieår for å tilegne seg den kunnskapen som trengs for å fullføre de siste to årene innen den teoritunge utdannelsen. På denne måten vil det stilles sterkere krav ved bytte mellom de ulike typene utdanning enn det vi har i dag, noe som kan bidra til å opprettholde og synliggjøre deres egenart.

For å gjøre de potensielle fordelene til en realitet i tiden fremover er en god fusjonsprosess ekstremt viktig. Alle medlemmene i NTNU-styret er klar over at fusjoner er krevende målt i både tid, lederfokus og andre ressurser. Det er essensielt at de med lederansvar i en slik omstillingsprosess er motiverte. For vår del var det derfor fantastisk å delta på lederseminar i Oppdal, i dagene før styrevedtaket. Her var nøkkelpersonene for en vellykket fusjonsprosess – dekaner og instituttledere – samstemte om  at de så mulighetene for å gjøre NTNU enda bedre, uavhengig av hvilket alternativ styret innstilte på. Ikke bare så de mulighetene, de var helt sikre på at universitetet kunne bli bedre på mange punkter. Denne optimismen er det vi må ta med oss i prosessen fremover og kombinere med et kritisk blikk for hva som skaper utdannings- og forskningskvalitet.

Vi vil alle det samme – det beste for NTNU. Og vi vet at NTNU klarer alt NTNU vil!

imm2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.