Mats Ramo

Fordi jeg ønsker å påvirke studentpolitikken med mine synspunkter, og fordi jeg tror jeg kan bidra positivt med tanke på promotering og iverksettelse av studenttingets vedtak.

Jeg er av den oppfatning av at det er hva man har i hodet og ikke mellom bena som bør avgjøre hvilke stillinger man kan ha og hvilke studier man kan gå på. Derfor tar jeg sterk avstand fra kjønnskvotering og alle andre former for kjønnsdiskriminering, og jeg tror kjønnskvotering bare er en bjørnetjeneste for den gruppen som blir innkvotert.

 

Ikke nødvendigvis, alle enkeltindivider innehar forskjellige egenskaper. Enkelte er gode på dypdykk innenfor spesifikke fagfelt, mens andre er gode på å videreformidle kunnskap til kommende akademikere. Det er også viktig å understreke at de som underviser må ”ha peiling” på hva de snakker om og at de dermed automatisk blir nødt til å sette seg inn i forskjellige emner. Jeg mener mangfold på er viktig og at man bør utnytte de ressursene man har på en måte som gagner både forskningsmiljøet og de studentene som skal undervises ved skolen.

 

Enøk tiltak er jeg veldig for, fordi det kan bidra til å frigjøre driftsmidler som kan brukes på andre ting enn strøm. Utover det mener jeg ikke NTNU skal bruke penger på slike tiltak når man kan bruke de på forskning og undervisning.

 

Vi lever i et kapitalistisk samfunn, derfor er det viktig at NTNU følger den utviklingen og samarbeider med toneangivende aktører på verdensmarkedet. Derfor ønsker jeg et tettere samarbeid med næringslivet, frivillige, internasjonale og statlige organisasjoner for å heve kvaliteten på undervisningen.

 

Hva mener du er den største utfordringen på akkurat ditt fakultet?
Mange som ønsker å drive med forskning, man har et bredt sammensatt fagmiljø og da vil finansiering alltid være noe som viktig for at HF skal kunne opprettholde det brede forskningsmiljøet sitt. Derfor ønsker jeg å få overført mer penger til forskning på HF.

 

Tverrfaglighet bør være et mål dersom det gjør enkeltstudentene bedre rustet når de skal ut i arbeidslivet etter endt studium. Tverrfaglighet for tverrfaglighetens skyld er ikke nødvendigvis alltid positivt.

 

Et tiltak kan være å legge ut enkelte av forelesningene på nett, utover dette mener jeg det er et individuelt ansvar å få frivillig arbeide til å fungere sammen med studiene.

 

I de aller fleste fag trenger man ikke obligatorisk oppmøte, men det er en fordel at en som utdanner seg til å bli lege vet hvordan man skal stikke en sprøyte.

 

NTNU trenger de beste tilgjengelige studentene, da må man supplere med internasjonale studenter. Det forutsetter at man kan gi bopel til alle nyankomne internasjonale studenter slik at man unngår boligkrisen man hadde nå i høst.

 

Det bør være opp til fagfolkene på hvert enkelt fakultet og institutt å vurdere hva som fungerer best for deres undervisningsemner, men jeg er positiv til at det ikke bare er eksamen som skal være med å avgjøre sluttkarakteren i faget.

 

Stipendandelen for de som vil ta deler av en lavere grad i utlandet må økes, og NTNU må arbeide for å få inngått flere samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder, samtidig som de må arbeide for å styrke allerede eksisterende avtaler.