Abhijit Saha Banik
Navn: Abhijit ”Abi” Saha Banik
Studie: Industriell økonomi og teknologiledelse
Alder: 18
Hvorfor stiller du til Studenttinget?
Jeg ønsker å gjøre en innsats for studentdemokratiet ved NTNU, og gjennom dette utgjøre en forskjell. Hele tiden er jeg ute etter nye utfordringer, og med tidligere erfaring fra skolepolitikk ønsker jeg å bygge videre på mitt engasjement. Jeg motiveres av å gjøre et arbeid som er til det beste for studentene, og hele tiden tiden vil jeg ha dette for øyet. Det er viktig at vi som unge engasjerer i saker som angår oss og vår fremtid. Mitt mål er at studentenes stemme skal bli hørt og tatt seriøst ved NTNU, og jeg ønsker å bidra til dette gjennom å stille til valg til Studenttinget.
Har du en hjertesak?
Min hjertesak er et synlig og tydelig studentdemokrati som bidrar til engasjement og bevissthet blant alle studenter. Et sentralt stikkord i denne sammenheng er grasrotengasjement. Det er viktig at alle studenter kan stå bak studentdemokratiet, og at det er våre meninger som bringer et ønske om å gjøre en forskjell. Studentdemokratiet bør være synligere overfor studenter, slik at flere kan få et eierforhold til det. For å få til dette bør et bredt utvalg av informasjonskanaler brukes. Målet med denne saken er ambisiøst, men vi bør alltid jobbe mot det.
Er det bra å ha mange oppgaver eller deleksamener som teller på sluttkarakteren i et fag?
En ordning der kun én eksamen avgjør sluttkarakteren mener jeg er uheldig. En sluttkarakter basert på bare én vurdering vil ofte si lite om den faktiske kompetansen studenten innehar. Derfor bør sluttkarakteren baseres på flere oppgaver eller deleksamener, gjerne gjennom en mappeevalueringsordning. Samtidig bør sluttkarakteren også basere seg på ulike typer evner, som for eksempel muntlige ferdigheter. På den måten vil vitnemålet si mye mer om de ulike ferdighetene til en student, enn det den gjør i dag.
Bør universitetet legge til rette for frivillig engasjement utenfor studiene, og i så fall hvordan?
Ja. Frivillig engasjement er en viktig del av Trondheim som studentby, og dette er noe som må ivaretas. NTNU bør reklamere for nye søkere at frivillig engasjement er en ønsket aktivitet ved siden av studiene, og at det er mye man lære gjennom dette som man ikke kan lære gjennom de vanlige emnene.
Er tverrfaglighet et mål i seg selv, og bør det være tverrfaglig innhold i all utdanning?
Tverrfaglighet bør være en viktig del av utdanningen. Det har blitt vanligere i samfunnet at mennesker med helt forskjellige utdanninger samarbeider og finner løsninger på problemer. Derfor bør tverrfaglighet være et mål i seg selv, og være en sentral del av utdanningen. Tverrfaglighet har også en verdi med at man lærer å se andre aspekter enn det man nødvendigvis lærer innenfor sin egen utdanningsretning.
Skal det være obligatorisk oppmøte i noen typer undervisning?
Universitetet bør fortsette å ha den fleksibiliteten til studentene som den har i dag. Å innføre obligatorisk oppmøte vil være ikke være i tråd med prinsippet om eget ansvar for læring. Studiene er en forberedelse til arbeidslivet, og man bør derfor ha et selvstendig og ansvarlig forhold til læring og jobbing.
Mener du kvotering er nødvendig for å oppnå kjønnsbalanse i akademia?
Kjønnskvotering er nødvendig, men ikke alltid et ønskelig virkemiddel for å oppnå kjønnsbalanse. Ved viktige verv/stillinger, der man skal representere mange mennesker, bør kjønnskvotering benyttes. Da skal representantene gjenspeile de menneskene man representerer. Man bør likevel ha i bakhodet at kjønnskvotering ikke alltid gir et positivt utfall.Da bør man også se på andre virkemidler for kjønnsbalanse.
Bør NTNU ta opp flere eller færre internasjonale studenter?
I utgangspunktet er det positivt med flere internasjonale studenter, så lenge en økning ikke fører til lavere studiekvalitet. Sett i lys av dagens situasjon, med mangel på tilbud av studentboliger og språkkurs, vil det likevel være en feil å ta opp flere internasjonale studenter. Flere innreisende fra utlandet vil styrke NTNUs internasjonale profil, men vi bør finne en god løsning på dagens ressursmangel, før flere internasjonale studenter blir tatt opp.
Bør alle faglig ansatte ved universitetet være gode til både å undervise og å forske?
En faglig ansatt som er god til begge deler vil være det mest heldige for studentenes læring. En som behersker begge deler vil kunne peke på viktige og interessante sammenhenger innenfor forskning i undervisningen. Likevel vil det være for mye å kreve at alle faglige ansatte skal være gode i både forskning og undervisning. En som er bare god innenfor det ene område, vil likevel kunne bidra til mye positivt for NTNU.
- Se utskriftsvennlig utgave
- logg på eller opprett en konto for å skrive kommentarer
English
