Ingrid Rodem

Navn: Ingrid Rodem
Studie: Introduksjonsstudiet i psykologi, Psykologisk institutt
Alder: 19

Hvorfor stiller du til Studenttinget?
Jeg stiller til valg i Studenttinget, fordi jeg mener det er viktig at studentene ved NTNU har mulighet til å få sagt sin mening, og for å sikre demokratiet i avgjørelsene som blir tatt på vegne av både studenter og ansatte. Jeg mener at jeg kan bidra til å fremme studentenes meninger, og jeg har lyst til å jobbe for at vi skal få en bedre studiehverdag. Svar på så mange av disse spørsmålene du ønsker, og sett gjerne de som er viktigst for deg først. De to-tre viktigste kommer med i valgavisa, alle svarene vil bli lagt ut på nett. Du trenger ikke svare på alle spørsmålene.

Har du en hjertesak?
Min hjertesak er å sikre 11 måneders studiestøtte, og at studentene skal få mer i lån og stipend enn hva vi får i dag. Det skal ikke være slik at man ikke har mulighet til å være heltidsstudent fordi man må jobbe ved siden av studiene. Den støtten vi får i dag dekker i de fleste tilfeller ikke levekostnadene, og med stadig økende boligpriser og matpriser er det naturlig at også studielånet økes. Samfunnet er heller ikke tjent med at morgendagens arbeidere og ledere må bruke tiden sin på deltidsjobben, framfor å fokusere på studiene.

Hva mener du er den største utfordringen på akkurat ditt fakultet?
Jeg går mitt første år ved SVT-fakultetet. Dette er det klart største fakultetet på NTNU, med over 7000 studenter. Ved introduksjonsstudiet i psykologi slippes det inn veldig mange studenter, og jeg ser på dette som et problem, med tanke på å få sikret kvaliteten i undervisningen og i eksamensgjennomføringen. Det er rett og slett ikke økonomi til å rette skriftlige eksamensbesvarelser til så mange studenter. Derfor gjennomføres det per i dag såkalte multiple choice-eksamener, og det har vist seg at man kan få ståkarakter på disse eksamenene uten å lese. Dette svekker kredibiliteten til studiet, og mange studenter som har gjennomført et seriøst år, vil oppleve å ikke bli tatt seriøst i arbeidslivet. Utfordringen blir å finne en løsning på hvordan man kan rette opp dette problemet, enten gjennom å ha en strengere adgangsbegrensing, eller gjennom å finne alternative løsninger på gjennomføringen av eksamen.

Bør universitetet legge til rette for frivillig engasjement utenfor studiene, og i så fall hvordan?
Universitetet skal være et sted hvor man har mulighet til å utfolde seg og bruke evnene sine på flere områder enn kun i studiet. Det er en minst like god utdanning å få prøvd seg i et verv, som det er å lese pensum, og man får ikke noe annet enn gode erfaringer som er både viktige og nyttige å ha med seg senere i arbeidslivet. Universitetet kan bidra til å oppmuntre til frivillig engasjement blant annet gjennom støtte i form av økonomi og faglig kompetanse. Jeg synes for øvrig at studentmiljøet i Trondheim er et ypperlig eksempel på hva man kan få til gjennom frivillig engasjement. Som eksempel på dette nevner jeg Samfundet, UKA, NTNUI, ISFiT og Studenttinget.

Er tverrfaglighet et mål i seg selv, og bør det være tverrfaglig innhold i all utdanning?
Tverrfaglig innhold i utdanningen sørger for en bredere kompetanse for studenten. I dagens arbeidsliv møter man på problemer som går utenfor den spesialkompetansen man har. Det er viktig å se på at alt henger sammen, og det vil være uklokt å stenge ut alt som ved første øyekast ikke ser ut til å ha en direkte betydning for faget. Vi trenger spesialister, som kan gå grundig inn i temaer, men spesialisering trenger og bør ikke utelukke tverrfaglighet i utdanningen.

Mener du kvotering er nødvendig for å oppnå kjønnsbalanse i akademia?
Jeg mener at kvotering ikke er veien å gå for å oppnå likestilling. I et samfunn som blir stadig mer og mer liberalt, tror jeg ikke det er nødvendig å kvotere inn verken kvinner eller menn, og at det heller bør fokuseres på å jobbe med holdningene til mennesker. Det bør bestandig være den mest kvalifiserte personen som får en ervervelse, uavhengig av kjønn, alder eller etnisitet.

Skal det være obligatorisk oppmøte i noen typer undervisning?
For å sikre kvalitetsstempelet på utdanningen, bør det være obligatorisk oppmøte i undervisning som man ikke ville klart å skaffe seg kunnskap om på en like god måte på andre vis, som for eksempel gjennom lesing av pensum.

Bør alle faglig ansatte ved universitetet være gode til både å undervise og å forske?
For at NTNU skal opprettholde sitt mål om stadig nyskaping, og tenkende hjerner, vil det være viktig å ha både dyktige undervisere og dyktige forskere. Jeg ser ikke på det som nødvendig at alle faglig ansatte skal inneha begge kvalitetene, men det må eksistere begge kvaliteter ved universitetet som helhet. Det vil derfor selvfølgelig være det lureste å prøve å finne mennesker som har begge evnene.

Bør NTNU ta opp flere eller færre internasjonale studenter?
NTNU bør ta opp flere internasjonale studenter, hvis det blir sørget for at den mottakelsen disse får er bra nok. Per i dag har NTNU store problemer med språkkurs, å finne boplass, og å sørge for at internasjonale studenter får en bra nok undervisning. Før vi klarer å sikre kvaliteten på det tilbudet de internasjonale studentene vi allerede har får, så bør ikke NTNU ta opp flere internasjonale studenter.

Er det bra å ha mange oppgaver eller deleksamener som teller på sluttkarakteren i et fag?
Studenten vil ha mulighet til å få vist sin kompetanse på en bedre måte hvis man har noen oppgaver eller deleksamener i tillegg til eksamen. Når det er sagt, så vil det allikevel ikke nødvendigvis være bra å gi for mange oppgaver, ettersom dette vil ta blikket litt bort fra helheten i kompetansen.

Hva bør gjøres for at flere studenter skal reise på utveksling?
Det bør gis mye mer informasjon enn hva som eksisterer i dag om utveksling. Universitetet bør gjøre utveksling enda mer attraktivt, gjennom å kvalitetssikre utenlandsoppholdene. Utveksling bør bli noe som kjennetegner NTNU, og det bør være en mye større mengde informasjon om mulighetene for utenlandsopphold allerede før man begynner ved universitetet.