Gjentaksregelen

Svar på høring om gjentaksregelen

Fra STi-sak 15/08

Studenttinget beklager Studieavdelingens mangelfulle saksbehandling av saken, og vi ber særlig om at det utarbeides et kostnadsoverslag over hvor mye dagens klager koster, og at Studieavdelingen sørger for en eksamensordning som i minst mulig grad bruker 100 % eksamen som eneste tellende eksamen.

Studenttinget ønsker at studieforskriften §30 endres til: Dersom studenten har bestått, har han/hun rett til å framstille seg inntil tre ganger i hvert emne for å forbedre karakteren. Det er da siste beståtte karakter som teller. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må alle vurderingene tas opp igjen. Ikke-bestått og ikke-møtt regnes inn i antall forsøk. Studenten kan framstille seg et ubegrenset antall ganger i semesteret innenfor disse rammene.

Studenttinget ber Studieavdelingen vurdere behovet for at studieforskriften paragraf 30 bør differensiere mellom profesjonsutdanning og disiplinære utdanninger.

Reglement

Fra STi-sak 27/09 Eksamensreglement

Vedtak:

”Studenttinget krever:
• Et tillegg til studieforskriftens § 24, med krav om at eksamensdato i alle emner med avsluttende eksamen må kunngjøres før studiestart. For adgangsbegrensende emner skal eksamensdato kunngjøres to uker før oppmeldingsfristen for emnet utgår.
• Regelverk for endring av eksamensdato eller eksamensform som stiller krav til at alle endringer må kunngjøres dersom de gjøres før 1. september / 1. februar, og at de må godtas skriftlig av alle registrerte studenter i emnet dersom de skjer etter denne datoen.
• At det i alle emner med skriftlig eksamen utarbeides to forskjellige oppgavesett til eksamen, og at loddtrekning avgjør hvilket av settene som gis til ordinær eksamen og hvilket som gis til utsatt eksamen / kontinuasjonseksamen.
• Eksamenskollisjon på grunn av endret eksamensdato etter oppmeldingsfrist skal automatisk gi adgang til kontinuasjonseksamen.
• Studenter skal ha mulighet til å melde seg opp i kontinuasjonseksamen før eksamenskarakter/klagesaksgang er ferdig, for så automatisk meldes av om eksamen blir bestått.
• Eksamensform (muntlig/skriftlig) på kontinuasjonseksamen skal være bestemt/offentliggjort senest 5 virkedager før eksamensdagen.”

Rettsikkerhet muntlige vurderinger

Fra STi-sak 19/09 - Rettsikkerhet muntlige vurderinger

”Studenttinget NTNU meiner det er bekymringsverdig at det i praksis ikkje er mogleg for studentar å klage på formelle og faglege feil ved munnlege vurderingar. Dette er heilt klart ei svakheit ved studentane si rettssikkerheit som Studenttinget NTNU meiner ein ikkje lenger kan leve med. Studenttinget NTNU foreslår derfor følgjande for å betre dette:
• Studenttinget NTNU meiner at videofilming av munnlege vurderingar er den beste måten å sikre studentane si rettssikkerheit på.
• Studenttinget NTNU ber NTNU setje i gong eit prøveprosjekt med videofilming av munnlege vurderingar hausten 2009. Prøveprosjektet må omfatte munnlege vurderingar både på lågare og høgare grad, og på fleire ulike fakultet. Det bør være frivillig for studenten om eksamen skal filmast. NTNU kan hovudsakleg nytte seg av eksisterande ressursar i gjennomføringa av prøveprosjektet. Det skal evaluerast i løpet av våren 2010, slik at ei eventuell innføring av videofilming som normalordning kan byrje hausten 2010. Tilbakemeldingar frå dei involverte studentane i prøveordninga skal nyttast i evalueringa, og Studenttinget skal involverast i denne.
• Studenttinget NTNU krev at det lages ei samtykkeerklæring før dette blir teke i bruk, som beskriv kva opptaket skal brukast til, og som signeres av eksaminator, sensor og student.
• Studenttinget NTNU oppfordrer NTNU til å søkje om støtte nasjonalt ved eventuell innføring av videofilming av munnlege prøver som ei normalordning.”

Sensurordning

Fra STi-sak 14/09

”Studenttinget mener at:
• I emner hvor det foretas en skjønnsmessig vurdering av skriftlig eksamensbesvarelse som teller 100% av endelig karakter, skal NTNU benytte seg av to sensorer, hvorav én er ekstern sensor eller intern bedømmelsessensor. Denne personen skal ikke ha utarbeidet oppgavespørsmålene og skal primært bistå emneansvarlig i karaktersetting.
• Kvalitetssikringen av underveisvurdering må bli bedre. Det må gjøres lettere for studenten å klage på vurdering av midtsemesterprøver og mapper
• Ved sensur av bacheloroppgave eller lignende faglig vurdering skal NTNU benytte seg av to sensorer, hvorav én er ekstern sensor eller intern bedømmelsessensor. Denne personen skal ikke ha utarbeidet oppgavespørsmålene og skal primært bistå emneansvarlig i karaktersetting
• Alle emner skal ha en formell sensorveiledning eller løsningsforslag og denne skal gjøres kjent for studentene like etter avlagt besvarelse. Sensorveiledningen skal inneholde faglige krav satt av emneansvarlig.
• I emner med fasitsvar skal den prosentvise karakterskalaen og vektingen av oppgavene fastsettes av ekstern sensor og emneansvarlig i fellesskap.
• Det er positivt å benytte seg av økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur.
• Klagesensur og annen gangs karaktersetting burde ha samme sensurfrist som ordinær sensur, ved forsinkelser burde også disse straffes med bøter.
• Korrespondanse mellom sensor og student i forbindelse med klager og spørsmål om begrunnelse skal foregå skriftlig
• Studenttinget innstiller til relevante styret og utvalg at de sikrer at ekstern sensor er ekstern i praksis så vel som i teori
• Studenten skal beholde sin anonymitet ved begrunnelse/klaging”

Innovasjon og nyskaping ved NTNU

Studenttinget NTNU mener at:

NTNU må jobbe aktivt for å skape en kultur for nyskaping blant både studenter og ansatte ved alle NTNUs fakulteter

NTNU må i større grad tenke flerfaglighet i sitt nyskapingsarbeid og aktivt koble forskere og studenter fra ulike fagmiljøer sammen

NTNU må fokusere ytterligere på å spre informasjon om allerede eksisterende nyskapingstilbud til studenter og ansatte

NTNU må jobbe for å integrere nyskaping og entreprenørskap i breddeundervisningen, for eksempel gjennom ordningen med perspektivemner/ikke-tekniske emner og eksperter i Team

NTNU må styrke NTNU Entrepreneurship Centre og stille krav om at senteret skal være en ressurs for hele NTNU

NTNU må støtte opp om arbeidet til Start NTNU og andre studentorganisasjoner som er aktive innen nyskapning,
innovasjon og entreprenørskap

NTNU må jobbe sammen med Trondheim kommune og andre aktører for å opprettholde Trondheims posisjon som Norges nyskapingsby nummer 1”

NTNUs utdanningstilbud i innovasjon og entreprenørskap

Studenttinget NTNU mener at

Det må tilbys emner ved NTNU som gir komplementær kompetanse for studenter som ønsker mer kunnskap om entreprenørskap og innovasjon. Slike emner kan omhandle salg, markedsføring, IPR og lignende. Disse emnene må kunne tas som perspektiv eller ikke-tekniske emner.

Entreprenørskolen skal åpnes slik at også studenter fra ikke-teknologiske fag kan søke opptak. Det forutsettes at det opprettes to studieretninger: En for teknologistudenter og en for andre studenter. Det forutsettes videre at opptakskravene er minst like strenge som de er i dag.

Venture Cup og Take-off må godkjennes som perspektivemne eller ikke-tekniske emne.

Flere landsbyer i Eksperter i Team skal la studentene levere en forretningsplan som produkt

NTNU bør ha som mål at alle studenter i løpet av studiet vurderer det å starte egen virksomhet som karrierevei

Ansettelsespolitikk

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener NTNU trenger en mer aktivt ansettelses- og personalpolitikk.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• En resultatorientert gjennomgang av alle vitenskapelig ansattes forskningsinnsats
• En resultatorientert gjennomgang av alle vitenskapelige ansattes forskning-, formidlings- og undervisningsinnsats
• God forskning og undervisning skal i større grad gi uttelling ved tildeling av stipendiater og forskningsmidler.
• Personalsamtaler skal avholdes hvert år

EUs rammeprogrammer

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener at EUs rammeprogram må være et viktig satsningsområde og at NTNU som institusjon må aktivt arbeide opp mot slike internasjonale rammeprogram.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• NTNU skal ha en klar strategi for å skaffe EU-midler
• Utvikle større kompetanse blant de vitenskaplige ansatte og administrasjonen om hvordan EUs rammeprogram fungerer
• Større internasjonal utveksling av vitenskaplige ansatte

Emeritus/seniorpolitikk

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget ønsker en bevisst strategisk utnyttelse av emeritus-stillinger ved NTNU.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Hovedveileder må være ansatt under hele veiledningsperioden.
• Instituttene må ta et større strategisk valg om hvorvidt emerituser skal erstattes av faste vitenskapelig ansatte.

Forskning innenfor utøvende estetiske fag

Fra STi-sak 13/08

De utøvende estetiske fagene ved NTNU ofte er underfinansiert, og Studenttinget mener dette må rettes opp.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• FoU-virksomhet innenfor utøvende estetiske fag må anerkjennes på lik linje med forskning innenfor andre fag.
• NTNU må jobbe for å få inn en formidlingskomponent i dagens finansieringssystem

Forskningsetikk

Fra STi-sak 13/08

NTNU har som forsknings- og utdanningsinstitusjon vært rammet av fusk og forsøk på juks. Studenttinget er opptatt av å fjerne omfanget av dette.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Nullvisjon innenfor fusk og uetisk forskning
• Styrke opplæringen av vitenskapelig personale innenfor forskningsetiske problemstillinger
• Vern av varslere
• Opprettelse av et eget etikkråd for å bistå NTNU i behandlingen av saker om fusk og uetisk forskning
• Strengere straff for de som dømmes for juks

Innovasjon og nyskaping

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener en utvikling av dagens tilbud innen innovasjon og nyskaping ved NTNU er essensielt for å nå våre mål om å bli internasjonalt framragende.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Eierskap til resultater skapt av forskning skal tilfalle den virksomhet, FoU-institusjon eller bedrift som skaper resultatene.
• NTNU må fortsette arbeidet med å lage en god rettighetspolitikk for institusjonen.
• NTNU bør fokusere på studentene som en ressurs i sin nyskapingsvirksomhet, blant annet gjennom utdanningstilbud som Venture Cup og Entreprenørskolen.
• Styrking av NTNU Technology Transfer Office (TTO) som et strategisk verktøy for NTNU og NTNUs ansatte, i saker som angår kommersialisering av forskningsresultater.

Kjønnsbalanse

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener det er viktig å bedre kjønnsbalansen ved NTNU, men at dette ikke må gå på bekostning av den faglige begrunnelsen som må ligge til grunn ved ansettelser.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Kalling skal ikke brukes som virkemiddel for å oppnå kjønnsbalanse ved NTNU, og kalling som virkemiddel er heller ikke egnet for å innhente forskerkompetanse.
• Handlingsplaner som omhandler forskningssatsningen ved NTNU må også ivareta ønsket om en bedre kjønnsbalanse.

Oppdragsforskning/Ekstern inntjening

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget ønsker en sterk strategisk styring over NTNUs oppdragsforskning og forskningsmiljøenes muligheter for ekstern inntjening

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• En kartlegging av mulighetene NTNU har for mer oppdragsforskning.
• En tettere kontakt med miljøer som kunne tenke seg å sponse professorater.
• En klar bevissthet om at oppdragsforskning skal være uavhengig fra oppdragsgiver, slik at det ikke gis inntrykk av at det er bestilte resultater.
• Eksterne inntekter må fortsatt tilfalle det eller de aktuelle institutt eller fagmiljø, fratrukket nødvendig overhead.
• Den sterke favoriseringen av miljøer, som tiltrekker seg eksterne inntekter, ved utdeling av resultatbevilgning på NTNU må reduseres.

Publisering/formidling

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget etterlyser klarere tiltak for hvordan NTNU skal kunne klare å ivareta sitt formidlingsansvar overfor omverdenen.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Alle forelesningsdokumenter skal være offentlig tilgjengelig
• Fagmiljøer som dokumenterer at de prioriterer allmennrettet formidling skal gis insentivmidler som kan disponeres av fagmiljøene og de ansatte
• Etablering av et eget mediesenter som kan produsere materiale til offentlig bruk
• At NTNU i større grad bruker Vitenskapsmuseet for å formidle forskningsaktivitetene ved NTNU
• At NTNU gjør kunnskap tilgjengelig gjennom å støtte open access-publisering.

Realfagene

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget er bekymret for den manglede nasjonale rekrutteringen til realfagene. NTNU må være seg sin posisjon bevisst og utvikle sin rolle som formidler av realfagskompetanse.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Tiltakspakke for å sikre nasjonal rekruttering innenfor realfagene. Dette kan eksempelvis være at NTNU samarbeider med næringslivet om forskerutdanning, økt lønn til gode forskertalenter, barnehageplass og gode forskerlaboratorier.
• Et sterkere nasjonalt fokus på grunnforskning innenfor realfagene.
• En egen plan for hvordan NTNU skal bli det beste nordiske miljøet for forskere innenfor realfagene.

Rekruttering

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener at en stor utfordring for NTNUs forskningssatsning er å sikre god rekruttering blant studenter, og at mer ressurser til å bedre rekrutteringen er svært viktig.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• At ordninger med forskerskoler utvides fordi dette er en god måte å styrke forskerrekrutteringen på. Det er viktig at forskerskolene er tett knyttet opp til institusjonene.
• Administrative og økonomiske vilkår for forskningen må styrkes. Fakulteter uten forskerlinjer bør utrede om denne rekrutteringsveien kan være tjenelig.
• En todelt mastergrad med tidligere fokus på hvem som kan tenke seg en forskerkarriere. Dette bør også være mulig innen de 5-årige integrerte masterene. Sommerstipend til studenter som starter på disse linjene.
• Bruken av gode forskere og undervisere er spesielt viktig i store grunnemner for å inspirere studenter til en videre forskerkarriere. Det er i denne sammenhengen også å viktig at Ph.D. studenter benyttes i undervisning på bachelor-nivå.
• Å utvikle veiledningstilbudet etter mønster og med de gode erfaringene fra Pilot-prosjektet ved kjemi for å kunne gi studentene karriereveiledning med hensyn på en fremtidig forskerkarriere tidlig i utdanningsløpet.
• Økt bruk av mentorordninger

Stipendiatpolitikk

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget anser NTNUs stipendiatpolitikk for å være et av de viktigste midlene for å nå målet om å bli internasjonalt fremragende.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Krav om pedagogisk basisutdanning tidlig i stipendiatperioden
• Krav om å vektlegge personlige egenskaper via intervju før endelig ansettelse
• Alle stipendiater skal ha krav på årlig personalsamtale med instituttleder, og all veiledning skal loggføres
• Stipendiater bør ikke ha hovedansvar for emner
• Stipendiater skal ha samme rettigheter som andre vitenskapelig ansatte
• Gode velferdsordninger, eksempelvis fleksible barnehageordninger og gode lokaler
• Stipendiatene må gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser herunder laboratorieutstyr til gjennomføring av doktorgradsopplegget, samt ressurser til forskningsopphold i utlandet
• Stipendiatene må ansvarliggjøres i forhold til ønsket om normert tidsbruk

Studentaktiv forskning

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener studentene må tidlig involveres og oppfordres til å ta del i forskningen ved NTNU.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Studentaktiv forsking må være en del av hvert enkelt fakultets FoU-strategi.
• Studentene må gjøres oppmerksomme på deres rettigheter angående eierskap til ideer, forskningsresultater og kunnskap de har ervervet gjennom sin innsats i forskningsprosjekter.
• Fakultetenes studieplaner og undervisningsopplegg må bli tilrettelagt for studentaktiv forskning. Vitenskapelig ansatte må få støtte til å utforme forskningsprosjekter med studentdeltakelse.
• Flere mastergradsprosjekter skal kunne gjennomføres i samarbeid med næringslivet.

Tid til forskning

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget mener det er viktig å sikre at vitenskapelig ansatte får tid og mulighet til å bedrive forskning.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Bedre tilrettelegging for bruk av biveiledere, og øke bruken av disse
• Et campusuavhengig bygg for forskere i forskningstermin
• Avtalefestet mulighet for opphold utenfor NTNU hvert fjerde semester
• Styrking av den forskningsadministrative staben ved fakultetene

Tverrfaglighet

Fra STi-sak 13/08

Studenttinget vil holde fast på at NTNU ikke skal øke i antall fagmiljø, men vi ønsker en gjennomgang for å kunne legge ned noen før andre opprettes. Studenttinget mener at ønsket om tverrfaglighet ikke må gå på bekostning av grunnforskningsmiljøene, og at det er grunnforskningsmiljøene som skal legge føringen for tverrfagligheten.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:
• Opprette tverrfaglige stipendiatprogrammer, herunder også økt satsning på tverrfakultær veiledning.
• Ha et godt samarbeid med offentlige og private institusjoner, organisasjoner og næringsliv for å se hvilke behov disse har for kompetansehevning.
• Belønne fakulteter som samarbeider på tvers av tradisjonelle faggrenser gjennom flere midler til strategisk utvikling.
• Belønne institutter som oppretter internasjonale stipendiat- og forskningsprogrammer, som medfører både at ansatte hospiterer ved NTNU og at ansatte får fri for å forske ved andre forskningsinstitusjoner.
• Fakultetene må ha en tydelig politikk på hvilke fagmiljøer som kan fases ut før vedtak om opprettelse av nye programmer vedtas.
• Satse på grunnforskningsmiljøer som klarer å kombinere god grunnforskning sammen med andre fagmiljøer.
• NTNU bør videreutvikle og styrke sine tematiske satsningsområder

Undervisningskompetanse ved NTNU

Studenttinget mener at en av de viktigste oppgavene for en forsker som er ansatt ved universitetet er å formidle sine resultater gjennom undervisning. Derfor er undervisningskompetanse en helt sentral del av forskerkompetansen. Studenttinget vedtok i sti-sak 43/06 følgende:

• Det må fortsatt være et krav at faste vitenskapelig ansatte både forsker og underviser.
• En ordning med økonomiske insentiver for høy utdanningskvalitet må på plass for å øke fokus på kvalitet kontra kvantitet.
• Det skal legges langt større vekt på pedagogiske evner i ansettelsen av vitenskapelig ansatte, og NTNU skal ha en mer aktiv arbeidsgiverpolitikk når det gjelder oppfølging av de pedagogiske og faglige kvalitetene hos sine ansatte.
• Økt bruk av rene undervisningsstillinger er ikke et steg i riktig retning for å høyne undervisnings- og forskningskvaliteten ved NTNU.

Akademisk solidaritet og Scholars at Risk

Studenttinget mener det er viktig å øke bevisstheten hos studenter og forskere ved NTNU om akademisk undertrykkelse og retten til ytringsfrihet. Studenttinget oppfordrer NTNU til å vise solidaritet med sine internasjonale kollegaer og bidra til å fremme akademisk frihet både nasjonalt og internasjonalt. Studenttinget oppfordrer studentrepresentantene i NTNU-styret til å spesielt følge opp arbeidet med å melde NTNU inn i nettverket Scholars at Risk.

Studenttinget mener:

NTNU skal melde seg inn i solidaritetsnettverket Scholars at Risk

Det må umiddelbart komme på plass et godt mottaksapparat ved NTNU som sikrer at internasjonale forskere og studenter ikke opplever unødvendige byråkratiske hinder og flaskehalser.

NTNU må utvikle sine egne nettsider til å bli en viktig ressurs både for internasjonale studenter og forskere og internt for NTNUs ansatte, spesielt gjennom utarbeidelse av en mer synlig og forbedret vertshåndbok.

NTNU må jobbe lokalt og nasjonalt for en endring av gjeldende lovverk for å forenkle det å kunne forske og studere i Norge for ikke-norske statsborgere. Studentene må inkluderes i dette arbeidet

Trondheim kommune bør opprette et servicesenter for å sikre et bedre mottak av internasjonale studenter og forskere til Trondheim

Prinsipper for fellesgrader

Studenttinget NTNU er positive til at NTNU søker samarbeid med internasjonale institusjoner om felles studieprogrammer. Studenttinget NTNU innser imidlertid at det kan være vanskelig å gjennomføre dette uten å delta i programmer der andre institusjoner krever egenbetaling fra studentene. Dette må ikke gå på bekostning av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.

Ordinære studier ved NTNU skal ikke være finansiert ved skolepenger. Dette innebærer at NTNU heller ikke kan motta slike midler fra andre institusjoner, selv for å dekke direkte kostnader knyttet til studieprogrammet. Dette betyr at NTNU må jobbe for lavest mulig egenbetaling i de programmene man deltar i. I det minste må det medføre en reduksjon i egenbetaling tilsvarende den andelen NTNU ellers ville ha mottatt.

Der det opprettes fellesgrader med egenbetaling, er det viktig at dette ikke går på bekostning av eksisterende gratis tilbud.

Studenttinget NTNU mener staten må dekke skolepengene for norske studenter som studerer til en felles grad der norske utdanningsinstitusjoner deltar, da vi anser disse som norske utdanninger

Tilrettelegging for studier i utlandet

Studenttinget ønsker bedre tilrettelegging for studier i utlandet

I 2006 reiste 605 studenter for å studere i utlandet, mens det i fjor bare var 472 studenter som benyttet seg av denne muligheten. Studenttinget reagerer svært negativt på denne utviklingen, og Studenttinget forlanger at NTNU aktivt gjør noe for å endre på denne utviklingen.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:

Alle studenter skal ha mulighet til å ta minst et semester ved et utenlandsk universitet og dette skal ikke måtte bestå av valgfrie emner.

Alle avtaler skal samles i et sentralt register.

Alle institutter skal ha et sett faste utvekslingsavtaler med institusjoner av god kvalitet innenfor relevante fagfelt å tilby studentene.

Alle institutter må ha en internasjonalt ansvarlig som har hovedansvar for å veilede studenter som ønsker å dra på utenlandsopphold og sørge for god faglig forankring i studieveiledningen gjennom å videreføre kontakt med de vitenskapelig ansatte der det er ønskelig.

Instituttene har et ansvar for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig gjennom nettsider, informasjonsmateriell og forelesninger der hvor det er relevant.

NTNU må arbeide opp mot Kunnskapsdepartementet for at de skal endre de finansielle vilkårene knyttet til utveksling.

Instituttene må ansvarliggjøres i større grad enn i dag angående studentene som skal/er/har vært ute på utveksling

Kjønnsbalanse i forskning

Studenttinget mener det er viktig å bedre kjønnsbalansen ved NTNU, men at dette ikke må gå på bekostning av den faglige begrunnelsen som må ligge til grunn ved ansettelser.

Studenttinget ønsker følgende tiltak:

Kalling skal ikke brukes som virkemiddel for å oppnå kjønnsbalanse ved NTNU, og kalling som virkemiddel er heller ikke egnet for å innhente forskerkompetanse.

Handlingsplaner som omhandler forskningssatsningen ved NTNU må også ivareta ønsket om en bedre kjønnsbalanse.

LMU - Læringsmiljøutvalget

Studenttinget beklager at NTNU ikke har tatt hensyn til NOKUTs evaluering av NTNU. Studenttinget forutsetter at NTNU for fremtiden retter seg etter de anbefalinger som kommer fra NOKUT angående læringsmiljøutvalget.

LMU må få et budsjettansvar over alle de utbredringene som teknisk avdeling skal gjøre. Det vil si at alle nybygg og ombygninger skal være godkjent i LMU. LMU må også få egne midler slik at de kan bevilge disse til studentrelaterte prosjekter.

LMU må få mandat og mulighet for å reagere med sanksjoner mot brudd mot godt læringsmiljø. Dette kan gjøres gjennom innstillingsrett til AMU

LMU må bestå av teknisk direktør, prorektor for undervisning, velferdsdirektør i SiT og økonomidirektør. Fra studentene må to av stillingene knyttes til AU, og det er en person i AU som skal lede utvalget de gangene utvalget skal ledes av studentene. For å sikre kontinuitet følger valgperioden studieåret for de to studentene som ikke tilhører AU.

Utvalget må ha møtefrekvens med minst tre møter hvert semester

LMU må i større grad benytte seg av de fakultetsvise Studentrådene til å få innspill angående de respektive fakultets læringsmiljø, og nødvendige tiltak.

Studenttillitsvalgte i LMU pålegges å ha formøter til LMU. En person i AU får ansvaret for å kalle inn til disse. Arbeidsutvalget pålegges å gi medlemmene av LMU et eget kurs om hvordan man skal jobbe i LMU. Arbeidsutvalget bestemmer selv hvem som skal være leder av LMU når studentene skal ha lederen av organet.

LMU må ha et årlig dialogmøte med Arbeidstilsynet

Informasjonsavdelingen får ansvaret sammen med leder av LMU og Studenttinget med å gjøre LMU kjent.

Tid til læring

Studenttinget mener det er uakseptabelt at NTNU har undervisningsopplegg som medfører at studenter føler seg presset til å gjøre uselvstendig arbeid (koking), da dette ofte kan regnes som fusk, og heller ikke i stor grad gir det ønskede læringsutbytte

Studenttinget ber NTNU gjennomføre en justering av antatt arbeidsmengde i samtlige emner slik at denne i større grad gjenspeiler faktisk arbeidsmengde. Studenttinget mener at en total studiebelastning bør normeres til 40 timer per uke.

Studenttinget forventer at NTNU tilbyr emner som oppfordrer til selvstendig refleksjon, har prosjektbaserte oppgaver og at flere emner tar utgangspunkt i problembasert læring.

Studenttinget ber NTNU jobbe for at flere emner tilbyr flere fleksible vurderingsformer.

Studenttinget ønsker at det skal settes begrensninger på mengden av obligatoriske aktiviteter. Studenttinget mener at obligatoriske aktiviteter i hovedsak skal være tellende på karakteren.

Studenttinget mener at all obligatorisk aktivitet må få gode tilbakemeldinger slik at studenten vet hva som kan gjøres bedre.

Studenttinget ber NTNU sørge for at fakultetene får midler til å gjennomføre de pedagogiske virkemidlene som kvalitetsreformen legger opp til.

Formidling

Studenttinget mener:

NTNU har et formidlingsansvar og at man må bygge ut de lokale støttefunksjonene som legger til rette for at ansatte kan drive formidling.

Ansatte i større grad skal tilbys kursing og oppfordres til å drive formidling

NTNU må utrede muligheten for å belønne ansatte som driver formidling

NTNU må legge til rette for at studenter i større grad kan lære om kommunikasjon og formidling av kunnskap. Dette kan for eksempel gjøres gjennom tilbud om kurs eller egne perspektivemner.

NTNU må sette fokus på formidling internt ved universitetet og særlig sørge for at det enkelte institutts studenter tidlig blir kjent med den forskning som foregår ved instituttet

Nettsidene til NTNU må utbedres kraftig med hensyn på å bedre synligheten av forskningen ved NTNU. Denne informasjonen må knyttes direkte opp mot informasjon om studietilbudene.

NTNU må synliggjøre den forskningen som skjer på universitetet i større grad enn hva som gjøres i dag. Studenttinget mener at populærevitenskapelig sammendrag av doktorgradsoppgaver og andre større publikasjoner kan være et godt virkemiddel for å synliggjøre forskning utenfor forskningens egne fagmiljø”

Markedsføring og profilering

Studenttinget mener:

Den nasjonale profileringskampanjen av NTNU som ble startet i mai 2007 må legge grunnlaget for den videre profileringen av universitetet.

Det er viktig å fylle dagens profil med mer innhold, og at dette gjøres i nært samarbeid med de ulike fagmiljøene for å vise NTNUs spekter av forskning og utdanningstilbud.

Team NTNU og tilsvarende tiltak er med å styrke NTNUs profil, men Studenttinget oppfordrer samtidig NTNU til å bedre koordinere og ha et internt samarbeid rundt slike prosjekt.

Det er prinsipielt riktig å bruke penger på utradisjonelle tiltak så lenge disse passer inn i den generelle profileringskampanjen, samt er med og generer mer kunnskap om NTNU blant potensielle studenter og samfunnet forøvrig.

Kjøp av ren reklameplass alltid stemme overens med den øvrige profileringen av NTNU.

NTNUs avtaler med næringslivet og andre institusjoner må speile den profilen NTNU selv har valgt.

NTNU må være mer aktiv i den generelle samfunnsdebatten og ytre seg i forhold til hendelser som berør de avtaler og samarbeid NTNU deltar i.. Studenttinget oppfordrer Rektor til, i samarbeid med studentene, utforme felles utspill vedrørende temaer som basisbevilgning, forskning, internasjonalisering og økt studiestøtte for studenter i lys av kvalitetsreformen.

NTNU må bruke tilgjengelige lokale ressurser på utvikling av en velfungerende nettside og oppdatert og relevant digital informasjon for potensielle studenter. Dette mener Studenttinget i første omgang kan gå på bekostning av produksjon av trykt materiell.

Studenttinget NTNU mener at effekten av jentedagen bør kartlegges. HiST sin løsning med å ringe opp potensielle kvinnelige studenter er et ressurs- og miljøbesparende tiltak i forhold til NTNUs Jentedagen der kvinner flys inn til Trondheim. Studenttinget mener dette er tiltak som må vurderes som en erstatning til dagens ordning.

Stjernø-utvalgets innstilling

Fra STi-sak 18/08

Studenttinget NTNUs innspill til Stjernø-utvalgets innstilling NOU 2008:3 Sett under ett - Ny struktur i høyere utdanning.

Studenttinget anser de viktigste momentene i Stjernø-utvalgets innstilling for å være forslagene til strukturendringer og forslagene som angår finansieringssystemet. Disse vil derfor bli kommentert innledningsvis. Herunder vil også de direkte konsekvensene som utvalgets forslag vil ha for NTNU berøres. Deretter følger en kapittelvis redegjørelse for Studenttinget NTNUs mening om Stjernø-utvalgets innstilling.

Generelle betraktninger
Studenttinget NTNU støtter i all hovedsak Stjernø-utvalgets virkelighetsbeskrivelse av norsk høyere utdanning i dag. Likevel kan ikke Studenttinget se at forslaget om en storstilt sammenslåing av institusjoner vil løse utfordringene som sektoren står overfor. Kostnadene knyttet til utvalgets forslag vil bli svært høye, både dersom man går inn for fysiske sammenslåinger og dersom man går inn for en geografisk spredt flercampusmodell. Studenttinget frykter at disse kostnadene vil tappe sektoren for ressurser til institusjonenes primære oppgaver, nemlig utdanning, forskning og formidling. Videre ser Studenttinget at det vil bli svært vanskelig å styre store, geografisk spredte institusjoner. Studenttinget er skeptisk til hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre utvalgets forslag uten også å innføre flere styringsorganer.

Studenttinget anser det som mer hensiktsmessig å stimulere til økt samarbeid mellom institusjonene. Studenttinget anser det som essensielt å stimulere til økt faglig samarbeid mellom de ulike institusjonene. Dette vil, slik Studenttinget ser det, være mer hensiktsmessig enn fusjoner. NTNU har i dag et utstrakt samarbeid med flere ulike institusjoner, og i særdeleshet med Høyskolen i Sør-Trøndelag. Det ligger muligheter for samarbeid mellom HiST og NTNU både innenfor teknologi, helsefag og lærerutdanningen. Dette samarbeidet kan med fordel styrkes. Det vil også være gode samarbeidsmuligheter mellom NTNU og UMB, samt mellom NTNU og enkelte av miljøene ved UiO og UiB. For de økonomiske fagene vil det også være gunstig med et samarbeid med NHH. Videre er det gode muligheter for samarbeid med enkelte høyskoler, særlig innenfor teknologiområdet.

For å oppnå økt samarbeid er det viktig at det også gis økonomiske insentiver til samarbeid og arbeidsdeling. Studenttinget støtter derfor utvalgets anmodninger i forbindelse med en revidering av finansieringsmodellen. Det er også viktig at det gis økte insentiver for god undervisningskvalitet, og at undervisning sidestilles med forskning i finansieringsmodellen. Studenttinget stiller seg bak utvalgets forslag på dette punktet.

Studenttinget mener at NTNU aktivt bør søke samarbeid med andre institusjoner, både nasjonale og internasjonale, der det er faglige grunner for det. Studenttinget mener likevel at det for NTNU sin del er mest å hente i et mer strategisk samarbeid internt ved institusjonen og i en samlokalisering mellom de ulike fagmiljøene ved NTNU. Studenttinget anser at dette vil være et viktig skritt på veien til å nå strategien om å bli internasjonalt fremragende. Studenttinget mener derfor at dette bør være førsteprioritet for NTNU i tiden fremover. Studenttinget ønsker derfor ingen ny struktur som den utvalget skisserer for NTNU sin del.

Studenttinget NTNU mener det er uheldig at studentvelferdsaspektet ikke er tatt med i utvalgets innstilling. Studentvelferd er en viktig del av studentenes helhetlige læringsmiljø, og således en viktig del av norsk høyere utdanning. Konsekvensene for studentvelferden, og studentsamskipnadene spesielt, som følger av en eventuell gjennomføring av utvalgets forslag, bør utredes som en del av den videre prosessen. Dette gjelder økonomiske, så vel som andre konsekvenser.

Styring og ledelse ved NTNU

Fra STi-sak 47/08

Studenttinget NTNU

mener at NTNUs ledere (rektor, dekaner og instituttledere) skal ansettes

vil at enhetlig ledelse skal videreføres og at tittelen fakultetsdirektør og kontorsjef fjernes og erstattes med tittelen administrativt ansvarlig

mener det bør være én ordning for hele NTNU og at det dermed ikke bør åpnes for at noen institutter kan velge sine ledere

mener at alle lederstillinger ved NTNU skal utlyses eksternt, også dersom lederne skal velges.

Institutt- og fakultetsråd
Studenttinget NTNU

mener at fakultets- og instituttråd skal finnes ved hver enhet og at det ikke skal finnes noen unntak fra dette

mener at fakultets- og instituttrådene skal gi ledelsen råd vedrørende strategi og faglige prioriteringer, økonomi og hovedfordeling, saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning, samt enhetens utvikling i lys av vedtatte mål og strategier

mener at møteinnkalling, sakspapirer og referater må gjøres lett tilgjengelig både for ansatte og studenter. Møtereferat skal alltid sendes til lederen på nivået over

mener at rådene skal møtes ved faste intervaller og minimum tre ganger i semesteret

mener at rådene, både på institutt og fakultet, skal bestå av ansatte, studenter og eksterne representanter etter samme fordelingsnøkkel som i dag

mener at ledernes ansvar for å bruke rådene sine aktivt må forankres i stillingsinstruksen

Andre råd, verv og utvalg
Studenttinget NTNU

ønsker en standardisering av formelle fora på institutt- og fakultetsnivå og klare retningslinjer for foraenes ansvarsområder

ønsker at det skal være ledermøter og utdannings- og forskningsutvalg ved hvert institutt. Studentene skal være representert i disse foraene.

mener at det skal finnes ledermøter, utdannings- og forskningsutvalg og ansettelsesutvalg ved hvert fakultet. Bare ansettelsesutvalget skal ha besluttende myndighet. De andre skal ha saksforberedende ansvar for saker som skal behandles i fakultetsrådet

mener det skal finnes et studieprogramråd for hvert studieprogram. Studieprogramrådet skal bestå av ansatte, studenter og eksterne representanter etter samme fordelingsnøkkel som i institutt- og fakultetsrådene. Leder for vertsinstitutt/vertsfakultet har ansvar for at rådet fungerer. Vedkommende leder skal ikke lede studieprogramrådet.

ønsker å unngå at samme person sitter i utvalg som rapporterer til hverandre

Kommunikasjon og informasjon
Studenttinget NTNU

mener at det må utvikles retningslinjer for saker som skal høres ut i organisasjonen

understreker at fakultetene har ansvar for å sende saker på høring til sine lokale studentråd, selv om studentene er representert i foraene som diskutere sakene

mener at studentene skal ha mulighet til å fremme saker i de organene der de er representert

mener at sakspapirer og møteprotokoller må finnes tilgjengelig på nett i et allment tilgjengelig format

mener at NTNUs bruk av det lukkede systemet e-phorte får uheldige konsekvenser for studentenes muligheter for innflytelse. Systemet må enten erstattes av et åpent system eller åpnes for studenter

Elektroniske læringssystemer

Studenttinget mener at et godt e-læringssystem er meget viktig for å sikre så gode emner og studier som mulig, og at dagens bruk av slike systemer i liten grad samsvarer med NTNUs ambisjoner om å hevde seg internasjonalt. Studenttinget mener at det må gjennomføres en evaluering og en endring av dagens praksis, der man spesielt vektlegger studentenes behov og ønsker.

Studenttinget mener:
• Det er essensielt at studentene får et felles system å forholde seg til med informasjon om emnene sine
• Det er viktig at et slikt system har et sterkt fokus på brukervennlighet både for ansatte og studenter
• Det må være et krav at ansatte faktisk benytter seg av e-læringssystemet og at opplæring i systemet gjøres obligatorisk
• Karaktergivende arbeider må kunne leveres anonymisert, med studentnummer i stedet for navn.
• Funksjoner for å overvåke enkeltstudenter arbeidsvaner og aktiviteter må unngås og erstattes av funksjoner som gir mer generell statistisk informasjon.
• NTNU som eier må stille større krav til stabilitet og sikkerhet for sitt e-læringssystem, samt at det må kunne håndtere den tiltenkte brukermassen.
• Det må være enkelt å velge synlighet på informasjonen i systemet, slik at mye av informasjonen på emnesidene kan gjøres allment tilgjengelig, samtidig som f. eks personopplysninger og løsningsforslag kan skjules.
• NTNU bør tilstrebe at mest mulig av informasjonen i læringssystemet er åpent tilgjengelig.
• Tilgjengeligheten til nettsider og innhold publisert i e-læringssystemet må være uavhengig av brukerens programvareplattform. Dette kan oppfylles i stor grad ved å bruke åpne IT-standarder som er anbefalte av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
• Ved å benytte åpen og fri kildekode i e-læringssystemet vil det bli enklere å tilpasse og videreutvikle systemet til universitetets behov. Dette vil for eksempel gjøre det enklere å gjennomføre studentprosjekter for å utvikle ny funksjonalitet til systemet ved at studentene har fri tilgang til koden bak systemet. Åpen kildekode skal være et kriterium som vurderes ved valg av e-læringssystemer, men ikke gå på bekostning av kvaliteten på systemet.
• Det er viktig å prioritere prosjekter som er med å gjøre e-læringssystemet ved NTNU enda bedre, for eksempel gjennom video- og lydopptak av forelesninger.
NTNU bør jobbe for å sterkere integrere og utvikle sine ulike e-systemer og utforme felles retningslinjer for hvordan slike systemer skal brukes.

Emner

Studenttingets politikk om enkeltemner ved NTNU.

Lette emner

Studenttinget mener det er uakseptabelt at NTNU tilbyr emner som kan betraktes som lette
Studiepoeng.

Studenttinget ber fakultetene endre de emnene som i dag oppfattes som lette. Og dersom dette
ikke lar seg gjøre, bør disse emnene fases ut.

Multiple choice skal ikke brukes som eneste evalueringsform.

Studenttinget mener man i all hovedsak ikke trenger egne emner som er særlig laget for andre
studiekulturer.

Studenttinget ønsker at NTNU tar en helhetlig vurdering av perspektivemne/emne 2-
problematikken.

Studenttinget mener emner som tilbys andre studiekulturer må holde et faglig nivå slik at det gir utbytte på det nivå studenten er på.

Referansegrupper/emneevaluering

Nye referansegruppesider finnes her:

http://www.studenttinget.no/referansegrupper

Tilrettelegging for frivillig studentengasjement

Studenttinget NTNU ønsker at det blir satt et større fokus på verdien av studentfrivillig arbeid, både som en viktig bidragsyter til studiemiljøet i Trondheim og som en viktig gevinst for studentene selv – da studentene tilegner seg egenskaper som ikke kan læres på NTNU.

Studenttinget NTNU mener at NTNU bør se nærmere på hvilke fleksible løsninger de kan tilby sine studenter, slik at de kan engasjere seg i studentfrivillig arbeid på siden av studiene, uten at det går ut over studentenes skolearbeid og studieprogresjon.

Tiltak for å tilrettelegge for den frivillige studentkulturen må inngå i en handlingsplan for godt studiemiljø. Handlingsplanen bør utarbeides i samarbeid med STi og de frivillige studentorganisasjonene i tråd med vedtak i NTNUs strategiplan.

Studenttinget NTNU mener at NTNU bør:

Gi studenter med tunge frivillige verv rett på ett ekstra år permisjon utover det som gis etter gjeldende forskrifter.

Bekrefte arbeidet som legges ned i de studentfrivillige organisasjonene som rekrutterer fra hele studentmassen ved NTNU. Dette for å gi større tyngde til studentenes attester i miljøer der organisasjonene ikke nødvendigvis er godt kjent.

Styrke emnet ”Ledelse i praksis” og studenter i ledelse, og se på mulighetene for å etablere flere lignende emner som kan tilbys studenter i frivillige verv. I tillegg bør flere få tilbud om å ta ”ledelse i praksis”, slik at flere av de som legger inn betraktelig innsats i organisasjonene også får nytte og glede av emnet.

Studenttinget NTNU ser at enkelte ting må være obligatorisk og at frivillighetskulturen må tilpasse seg dette, men mener at det i størst mulig grad bør tilrettelegges for egen disposisjon av tid.

Etterstrebe fleksible løsninger i systemet og at dette erklæres som et mål fra NTNU sentralt. Studentene må tilbys større frihet, bl.a. ved å styre egen studiehverdag tidsmessig og selv kunne velge evalueringsform (f.eks. muligheten til å velge om midtsemesterprøver skal telle på sluttkarakter eller bare bestås).

Nye studenter ved NTNU bør ved studiestart få informasjon om at det er mye de ikke kan lære på NTNU som universitetet forventer at de tilegner seg kunnskap om på egenhånd. Dette slik at noe av fokuset på frivillig arbeid flyttes fra moro til læring, samt at NTNU eksplisitt anerkjenner også læringsaspektet ved frivillig arbeid.”

Vedtak 2007

Her finner du politiske og organisatoriske vedtak som ble gjort i Studenttinget i løpet av året 2007.

Studenttingssak 12/07 Tilrettelegging for frivillig studentengasjement
Studenttingssak 14/07 NSU/StL – eventuell sammenslåing
Studenttingssak 16/07 Høring om godkjenning av utdanning
Studenttingssak 17/07 Prinsipper for fellesgrader
Studenttingssak 18/07 Examen philosopicum
Studenttingssak 19/07 Handlingsplan for likestilling ved NTNU
Studenttingssak 29/07 Tilrettelegging for studenter med spesielle tilretteleggingsbehov
Studenttingssak 30/07 Fortsatt internasjonalisering
Studenttingssak 31/07 Miljøsatsing ved NTNU
Studenttingssak 33/07 Høring – Eksperter i Team
Studenttingssak 40/07 Omfang av likestilling ved NTNU
Studenttingssak 42/07 Informasjonsstrategi for Studenttinget NTNU
Studenttingssak 43/07 Organisering av Arbeidsutvalget
Studenttingssak 44/07 Øremerking av vitenskaplige stillinger
Studenttingssak 58/07 Fordeling av råd, verv og utvalg
Studenttingssak 59/07 VT-mandat
Studenttingssak 60/07 Karrieresenter

Vedlagt ligger en pd-fil som samler alle vedtak gjort av Studenttinget 2007.

Vedlegg	Størrelse
Vedtak 2007.pdf	787.53 KB

Vedtak 2008

Her finner du en oversikt over Studenttingets vedtak fra 2008.

STi-sak 11/08 Informasjonplan for Studenttinget NTNU 2008
STi-sak 13/08 Forskning ved NTNU
STi-sak 15/08 Høring om Gjentaksregelen
STi-sak 18/08 Høring om Stjernø
STi-sak 22/08 Elektroniske Læringssystemer
STi-sak 23/08 Resolusjon Internasjonal Utveksling
STi-sak 25/08 Referansegrupper/emneevaluering
STi-sak 35/08 Høringssvar på Handlingsplan – Helse og trivsel for studenter i Trondheim
STi-sak 37/08 LMU - Læringsmiljøutvalget
STi-sak 38/08 Akademisk solidaritet og Scholars at Risk
STi-sak 42/08 Lette emner, emne-2, perspektivemner
STi-sak 43/08 Høring om lærerutdanningen
STi-sak 44/08 Fordeling av verv, råd og utvalg mellom Sti og AU
STi-sak 45/08 Høring Campuskortprosjektet
STi-sak 46/08 Resolusjonsforslag om NTNUs tilknytning til utvinning av oljesand
STi-sak 47/08 Styring og ledelse ved NTNU
STi-sak 48/08 NTNUs utdanningstilbud i innovasjon og entreprenørskap
STi-sak 49/08 Høringssvar NTNUs språkpolitikk
STi-sak 50/08 Tid til læring
STi-sak 61/08 Markedsføring, profilering og formidling ved NTNU
STi-sak 62/08 Innovasjon og nyskaping ved NTNU
STi-sak 63/08 Læringsmiljø ved NTNU

Vedtak 2009

Vedtak i Studenttinget NTNU i 2009

STi-sak 05/09 - Informasjonsplan for Studenttinget 2009
STi-sak 12/09 - Arbeidsprogram for Studenttinget 2009
STi-sak 14/09 - Sensurordning ved NTNU
STi-sak 18/09 - Budsjettprioriteringer NTNU
STi-sak 19/09 - Rettsikkerheit muntlige vurderingar
STi-sak 27/09 - Eksamensreglement
STi-sak 28/09 - Bachelorgraden NTNU
STi-sak 30/09 - Ex.Phil.
STi-sak 34/09 - Siv.Ing.
STi-sak 35/09 - Redusere eller utvide, Internasjonalisering ved NTNU
STi-sak 38/09 - Fremtidens fadderuke på Dragvoll

Vedlegg	Størrelse
Vedtaksoversikt vår 2009.doc	158 KB
Vedtaksoversikt høst 2009.doc	85.5 KB

Vedtak 2010

Vedtak gjort i politiske saker gjort i Studenttinget NTNU i 2010.

STi-sak 05/10 - Informasjonsplan Studenttinget NTNU 2010
STi-sak 06/10 - Arbeidsprogram Studenttinget NTNU 2010
STi-sak 14/10 - Kjønnspoeng og rekruttering
STi-sak 15/10 - Internhusleie
STi-sak 17/10 - Forsikringsrettigheter for studenter
STi-sak 18/10 - Studentvekst
STi-sak 28/10 - Budsjettprioriteringer NTNU 2011
STi-sak 29/10 - Revisjon av Arbeidsprogram Studenttinget NTNU 2010
STi-sak 33/10 - Handlingsplan for likestilling
STi-sak 35/10 - Samarbeidsavtale SR siving og STi
STi-sak 34/10 - Miljøsatsning på NTNU
STi-sak 37/10 - Omorganisering av Arbeidsutvalget
STi-sak 39/10 - Til utlandet på 1-2-3
STi-sak 40/10 - Mandat for evaluering av ressursbruk i Studdem.

Vedtak 2011

STi-sak 05/11 - Informasjonsplan for Studenttinget NTNU 2011
STi-sak 06/11 - Arbeidsprogram Studenttinget NTNU 2011
STi-sak 13/11 - Høringssvar til rektor - NTNUs strategi 2020
STi-sak 15/11 - Søkeravgift for internasjonale studenter
STi-sak 20/11 - Kontakttid
STi-sak 24/11 - Vurderingsformer
STi-sak 31/11 - Arbeidslivets kompetanse
STi-sak 27/11 - Klagesak