Kjønnspoeng – en prinsippdebatt?

 

11. mars skal universitetsstyret mest sannsynligvis diskutere bruken av kjønnspoeng ved NTNU, og Studenttinget vedtar studentenes mening allerede i dag, torsdag 19.02 kl 17.00 på Øya Helsehus. Dette blogginnlegget er ment å skulle belyse noen aspekter ved den prinsipielle debatten som ikke blir nevnt så ofte. Litt for mye av diskusjonen handler om hvilken målbar effekt kjønnspoeng har og hvordan ordningen blir praktisert på NTNU. Å kun diskutere disse aspektene er etter min mening en forenkling av en ordning som er en liten del av en bredere og mer komplisert likestillingsdebatt. Siden konklusjonene hver enkelt gjør seg i den prinsipielle debatten har konsekvenser for ens syn på kjønnspoengdebatten, vil jeg gjøre rede for to punkter jeg anser for å være veldig viktige.

1: Er kjønnspoeng urettferdig?

Et vanlig argument mot kjønnspoeng er at det er urettferdig fordi noe som burde være irrelevant, i dette tilfellet hva du har mellom beina, skal ha innvirkning på karaktersnitt og dermed sjansene dine for å komme inn på et studium. Hvis en er enig i at alle skal ha like sjanser bør en ikke tillate kjønnspoeng. På overflaten kan dette virke som et rimelig argument, men den underliggende diskusjonen blir naturligvis hvorvidt begge kjønn faktisk har like sjanser. De fleste former for positiv diskriminering (i USA kalt affirmative action), hvor kjønnspoeng bare er et eksempel, blir iverksatt akkurat for å veie opp for sjanseulikhet som følger av subtile former for diskriminering det er vanskelig å gjøre noe med direkte. Denne diskrimineringen kan være resultat av både pågående og historiske sosiale prosesser. Følgende bilde illustrerer poenget:

concise-600x471

 

Forespørselen om å få en hjelpende hånd avvises med henvisning til at det vil være urettferdig, men mange som har sett mer enn den siste ruten vil kanskje mene noe annet.

Selv om situasjonen over illustrerer poenget, betyr ikke det nødvendigvis at den er overførbar. For å kunne si noe om dette må en i kjønnspoengdebatten trekke inn kunnskap om hvorvidt sosiale prosesser påvirker sjansene til å komme seg inn på et studium. En del nyere norsk forskning kan tyde på at jenter blir favorisert i skolesystemet fordi det er mer tilpasset deres atferd, og at dette er grunnen til at jenter nå har et betydelig høyere karaktersnitt enn gutter på videregående. Dette kan brukes som argument for å innføre kjønnspoeng for gutter på medisin, psykologi og andre fag med høyt karaktersnitt og en veldig stor jenteandel. I jentenes tilfelle vil noen hevde at til tross for høyere karaktersnitt, så er det først og fremst kjønnsstereotyper som legger en hindring for at jenter søker seg inn på mange av de mannsdominerte teknologifagene vi har på NTNU. Hvis en mener at forskningen som påviser slike skjulte sosiale mekanismer er korrekt, fremstår kanskje ikke kjønnspoeng som så urettferdig likevel. En kan fortsatt argumentere for at det finnes bedre løsninger, som holdningskampanjer og tiltak som jentedagen.

2: Hvis ja til punkt 1 – er kjønnspoeng en nødvendig urettferdighet?

En annen side av debatten om positiv diskriminering handler ikke om sjanselikhet, men om resultatlikhet. Argumentet når det gjelder kjønnspoeng blir at kjønnsbalanse er ønskelig uavhengig av om ubalansen skyldes sjanseulikhet eller ikke. Likt resultat, kjønnsbalanse, anses altså som viktigere enn like sjanser. Kjønnspoeng blir da et nødvendig onde man innfører for å oppnå et større gode. Her vil man igjen komme inn på en kunnskapsdebatt, denne gang om hvorvidt kjønnsbalanse har positive konsekvenser eller ikke, og om hvorvidt disse konsekvensene er store nok for å rettferdiggjøre bruken av kjønnspoeng generelt. Det er forøvrig viktig å huske at kjønnsbalansen på studieprogrammene også påvirker kjønnsbalansen i arbeidslivet.

Avslutning

Poenget mitt med dette innlegget er at et solid kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å ha en reflektert debatt. Kunnskap om hvordan kjønnspoeng fungerer er definitivt en viktig del av dette grunnlaget. Det er ingen vits i å ha en ordning som ikke fungerer etter sin hensikt. Dessverre vet vi altfor lite om dette, og enda viktigere blir da den prinsipielle diskusjonen. Er kjønnspoeng etisk riktig? Forhåpentligvis har dette innlegget begynt å si noe om hva slags kunnskap og hvilke problemstillinger som er relevante for å svare på dette spørsmålet.

 

Elise og jeg vil gjerne ta med studentenes mening inn i styrediskusjonen, så ikke nøl med å kommentere dette innlegget. Eventuelt kan du sende oss en mail på styrerep@studenttinget.no

 

2 tanker om “Kjønnspoeng – en prinsippdebatt?

  1. Så lenge vi ikkje kan påvise systematisk diskriminering av kvinner ved opptak til høgare utdanning eller avkrefte at kjønnsfordelinga er ein årsak av individuelle og frivillege val, har vi ikkje eit sakleg grunnlag for å diskriminere alle menn.

    For å lukkast i studiar og arbeidsliv må ein ha interesse for faget. Kjønnspoeng aukar ikkje interessa for faget, men favoriserer folk som uansett hadde tenkt å søke, kun på grunn av kjønn.

    Så kan ein også spørre seg om kvifor det er så viktig med ei 50-50 fordeling av menn og kvinner. Eit vanleg argument er at dette tilfører mangfold. Eit mangfold av kva? Ein slik tanke baserer seg på at menn og kvinner er ulike på grunn av kjønn, og at mangfold skapast gjennom eit mangfold av kjønn.

    Ein skulle tru at eit mangfald av personlege eigenskapar var meir relevant for arbeidslivet. Men ingen snakkar om kvotering av ekstroverte eller å gi pessimistpoeng i alt for optimistiske fagområde.

  2. Uff.

    Argumentet for at kvinner blir diskriminert ved obskure “sosiale prosesser” har ingen bevis i fra virkeligheten. Hvorfor er det OK i sosilogi å bare begrunne alt i oppfunnede teorier som ikke en gang er testbare? For meg virker det her som typisk dragvollvås, let’s be honest.

    Hva med et annet syn på saken? Hva om det rett og slett er flere menn som har talent i realfag enn kvinner, fra fødselen av? I motsetning til dragvollfantasiene, er dette forklart av teori (evolusjonsbiologi) samt begrunnet av statistikk. Bare se på menn vs kvinner karaktersnitt på Gløshaugen, standardavvik i IQ fordeling for menn vs kvinner (=> det er større %-andel av menn som har høy intelligens enn for kvinner).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.