Gjentaksregelen – et langt eventyr med en lykkelig slutt?

Torsdag 22. mai ble gjentaksregelen endret, og studentene vil fra høsten av forholde seg til en bedre og mer rettferdig gjentaksregel. Selv om mange studenter har engasjert seg i saken og mange har fått med seg en god del av historikken tenkte jeg det hadde vært greit å gi et lite innblikk i hvor lang tid det går fra et politisk ønske ser dagens lys til en endring faktisk foreligger. En historie om hvor kronglete selv en så viktig sak for oss studenter kan virke. Men dette er en historie om at engasjement faktisk nyter, at det faktisk er mulig å få igjennom en endring her på NTNU om du har lysten og viljen til å engasjere deg.
La oss begynne denne fortellingen, kall det gjerne et eventyr fra virkeligheten

Et vedtak NTNU ikke visste konsekvensene av

Vi starter fortellingen tirsdag den 11. februar i 2003, da Styret ved NTNU behandlet S-sak 12/03 Felles studieforskrift for alle studier ved NTNU. I dette vedtaket ligger selve roten til hele gjentaksregelsaken og starten på den lange ferden mot en endring av vedtaket som ble gjort denne dagen.

Med gjentaksregelen snakker vi rent juridisk om det som står i NTNUs studieforskrift § 30 nr. 3. Etter styremøtet 11. februar 2003 ble det lydende:

Dersom studenten har bestått, har han/hun rett til å framstille seg én gang i ett emne i hvert studieår for å forbedre karakteren. Det er da beste karakter som teller. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må alle vurderingene tas opp igjen.

Dette innebar at studentene bare kunne forbedre karakteren én gang i hvert enkelt emne. I tillegg kunne studenten bare forbedre karakteren i ett emne per studieår. Bestemmelsen trådte i kraft fra studieåret 2003/2004. For studentene ved de allmennvitenskapelige studiene gjaldt bestemmelsen fra studieåret 2004/2005 da disse studentene tidligere hadde fulgt en såkalt ”3-gangersregel” ved gjentak av bestått eksamen. Studenter ved siv.ing. og siv.ark. hadde også tidligere hatt bestemmelser om begrensinger i gjentak av bestått eksamen med ett gjentak i ett emne i hvert årskurs.
Begrunnelsen for denne begrensningen var at studentene burde fokusere på emner de ikke har bestått i stedet for emner de har bestått, særlig ut fra kvalitetsreformens intensjon om at studentene i større grad burde gjennomføre studiet på normert tid, samt innføringen av nye vurderingsformer som forutsetter mer vurdering og veiledning underveis i studiet. Det ble også argumentert med at dette var en innskjerping der de andre universitetene ville følge etter NTNU.

Det tok faktisk ikke lang tid før vi begynte å se hvor uheldig en slik ordning kunne slå ut for de studentene som skulle søke seg videre til masterutdanning eller profesjonsutdanning i for eksempel psykologi. Studentdemokratiet var tidlig ute med å påpeke overfor ledelsen ved NTNU at en slik begrensing ikke var ønskelig. Allerede 5. januar 2005 sendte også SVT-fakultetet ved Dekanus Jan Morten Dyrstad brev til NTNU-administrasjonen og påpekte hvor dårlig en slik ordning fungerte for SVT-studentene. På bakgrunn av dette sendte NTNU-administrasjonen saken ut på en høringsrunde til de ulike enhetene ved NTNU. Dette førte blant annet til at følgende vedtak gjort på Studenttingsmøtet den 14. februar 2005:

Vedtak:
”Studenttinget NTNU har sett de problemene dagens ordning med gjentak av bestått eksamen har hatt og stiller seg derfor positiv til å endre Studieforskriftens § 30 nr 3. gjentak av bestått eksamen.

Studenttinget ønsker en ordning med gjentak av bestått eksamen inntil tre ganger i hvert emne uten begrensning i antall emner hvert semester.

Studenttinget foreslår følgende tekst:
Dersom studenten har bestått, har han/hun rett til å framstille seg inntil tre ganger i hvert emne for å forbedre karakteren. Det er da beste karakter som teller. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må alle vurderingene tas opp igjen.

Endringen gjelder for alle studenter.”

Dessverre for studentene kan det virke som at saken på mange måter døde hen den våren i 2005, i hvert fall med tanke på NTNUs vilje til å fremme saken overfor Styret ved NTNU. Styret er de eneste som kan gå inn å gjøre endringer på Studieforskriften. Jeg ønsker ikke å spekulere i hvorfor en så viktig sak for studentene ble liggende urørt i så lang tid. Men det er viktig å huske på at ved en så stor institusjon som NTNU er det mange og store prosesser som pågår nesten kontinuerlig. I samme tidsperiode var NTNU på mange måter inne i en sluttfase både med tanke på en mulig samlokalisering av campusene på Dragvoll og Gløshaugen, og en omfattende strategiplanlegging.

At vi studenter fremdeles jobbet for saken gjennom de møtene vi har med dekaner og rektoratet, eller gjennom å snakke med styrerepresentanter direkte er et godt eksempel på den usynlige delen av jobben vi gjør for å fremme studentenes mening. Studentdemokratiet ved NTNU er godt involvert og en part det tas hensyn til ved NTNU. Men dette samarbeidet fører gjerne til at mye av det vi gjør forblir ”usynlig” og vanskelig å knytte direkte til konkrete endringer.

Så selv om det for mange utad kan se ut som kampen om gjentaksregelen lå død i 2 år, var det på mange måter en slags målrettet ørkenvandring, en kronglet ferd for å sikre at styret endelig skulle behandle en ny sak om studieforskriftene. Høsten 2007 begynte ting virkelig å skje. I stor grad vil jeg tillegge daværende arbeidsutvalg i Studenttinget æren for dette gjennom deres innsats for å mobilisere studentene gjennom en underskriftskampanje. Kampanjen tok utgangspunkt i Studenttingsvedtaket fra 2005 og hadde sin bakgrunn i misnøyen Studenttinget følte i forbindelse med NTNUs manglende oppfølging av saken. Leder for Studenttinget 2007, Martin A. Sværen, var ansvarlig for å organisere og gjennomføre kampanjen som sikret flere tusen medlemmer på kampanjens Facebook-gruppe, og totalt 3107 underskrifter ble overrakt rektor Digernes på et styremøte (med bl.a. Adressa til stede) den høsten. Gjentaksregelsaken hadde fått ny vind i seilene og de sittende styrerepresentantene Eivind Saga og Marte Sendstad fikk gjennomslag for at Styret på ny skulle behandle saken. I styret er det rektoratet som er saksbehandlere og legger frem sakene. Det var således studieavdelingen som sendte ut saken på høring for å få innspill fra alle fakultetene og studentene, representert ved Studenttinget. Det positive var at alle fakultetene ønsket en oppmykning av regelen og var enige i at regelen hadde slått dårlig ut for studentene. Det var derimot stor variasjon i svarene angående i hvor stor grad man skulle åpne for gjentak. Studenttinget mottok som sagt tilsvarende høring og sendte den i første omgang ut til de fakultetsvise studentrådene, før vi behandlet saken på vårt møte den 6. mars. Da ble følgende vedtatt:

Vedtak:
”Studenttinget beklager Studieavdelingens mangelfulle saksbehandling av saken, og vi ber særlig om at det utarbeides et kostnadsoverslag over hvor mye dagens klager koster, og at Studieavdelingen sørger for en eksamensordning som i minst mulig grad bruker 100 % eksamen som eneste tellende eksamen.

Studenttinget ønsker at studieforskriften §30 endres til: Dersom studenten har bestått, har han/hun rett til å framstille seg inntil tre ganger i hvert emne for å forbedre karakteren. Det er da siste beståtte karakter som teller. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må alle vurderingene tas opp igjen. Ikke-bestått og ikke-møtt regnes inn i antall forsøk. Studenten kan framstille seg et ubegrenset antall ganger i semesteret innenfor disse rammene.”

Studenttinget ber Studieavdelingen vurdere behovet for at studieforskriften paragraf 30 bør differensiere mellom profesjonsutdanning og disiplinære utdanninger.”

Som man kan se var dette en noe annen ordlyd enn det Studenttinget vedtok i 2005. Mest kontroversielt på møtet var spørsmålet om siste kontra beste karakter, noe som vakte heftig debatt, men der flertallet av representantene endte opp med å stemme for siste karakter. Det ble samtidig bedt om at Studieavdelingen skulle vurdere en mulig differensiering av de ulike utdanningene siden problemene hadde vist seg å være knyttet spesielt mot masteropptak og profesjonsutdanningen innen psykologi. Var behovet for en felles regel viktigere enn å demme opp for mulig uheldige virkninger ved en oppmykning av regelen?

Etter høringsrunden landet Studieavdelingen på sin innstilling av saken. For oss studenter inneholdt denne innstillingene noen momenter vi ønsket å få endret frem mot styremøtet. Dette gikk hovedsakelig på tre forhold.
1) Innstillingen la opp til at bare ett gjentak var mulig pr emne
2) Det var beste karakter som skulle telle, ikke siste
3) Det var ikke lagt opp til en differensiering av regelen

Punkt 1) og 2) hang på mange måter sammen, i det Studieavdelingen begrenset regelen med antall men ”lot oss beholde” beste karakterregelen. Vårt utgangspunkt på prinsipielt grunnlag at siste karakter bør være tellende på et gjentak og at man samtidig dermed skulle være sikret flere forsøk enn bare ett, var dermed ikke hørt. En annen innvending var at argumentet om en differensiering ikke var blitt skikkelig behandlet. I dag har man allerede ulike regler for i praksis like emner, ved at siv.ing-studentene får kontinuasjonseksamen hvis de først stryker. Å differensiere regelen med for eksempel å innføre spesifikke gjentaksregler for siv.ing-emnekoder var noe Studieavdelingen ikke ønsket. Samtidig var innstillingen fra Studieavdelingen et viktig steg for oss studentene ved at man nå erkjente at en oppmykning faktisk var nødvendig. Da saken ble lagt frem for dekanmøtet hadde Studenttinget allerede sendt et formelt brev datert 2. mai der vi argumenterte nettopp for de tre momentene ved innstillingen vi ønsket å få endret.

Selv om Studieavdelingen ikke skiftet syn etter dette dekanmøtet fortsatte ledelsen i Studenttinget å jobbe for å få på plass en enda bedre ordning. Da styremøtet begynte den 22. mai var derimot saken i praksis ute av våre hender, og skjebnen lå i hendene til våre studentstyrerepresentanter.

Selv om Eivind og Marte prøvde å overtale resten av styret om noen endringer som ville vært mer i tråd med vår ”idealforskrift”, endte saken med at 10 av styrets medlemmer stemte for forslaget fra Studieavdelingen. Eivind som ikke fikk gjennomslag for sitt ønske om en differensiering valgt å stemme imot og leverte protokolltilførsel på denne saken.

NTNU-studentene har fått en ny gjentaksregel, en regel som er mye bedre enn den gamle regelen. Selv om du kan si regelen ikke er optimal var det en viktig justering. Nå kan studentene ta opp så mange emner de vil i løpet av studieåret, men de har bare et gjentak pr. emne og det er beste karakter som teller. Vedtaket har ikke tilbakevirkende kraft så alle starter med ”blanke ark” fra høsten 2008 med ett mulig gjentak i alle beståtte emner.

Det er også viktig å bemerke at vedtaket i styret også ber om at den nå vedtatte regelen og det utslag den har på studiene ved NTNU vil bli evaluert på et senere tidspunkt.